Etter å ha vært i land på Gibraltar, ville jeg sole meg
Siden vi hadde nettdekning der, syslet jeg litt med ipaden min
Jeg satt derfor på solsengen.
Plutselig kommer denne lille vakre og lander på sengen min.
Den blir sittende der i flere minutter.
Vanligvis ser vi ikke insekter når vi er ombord.
Det er en av de tingene som er så herlig med cruise.
Ingen veps, mygg, fluer, surrende rundt hodet.
Så kom altså denne vakre skapningen på besøk.
Automatisk tenkte jeg at det var min mor.
Hun forstod ikke helt vår iver etter å reise på cruise.
Likevel sa hun bestandig at hvis det er dette dere vil, så hvorfor ikke.
Jeg følte derfor sterkt at dette var et tegn fra henne at nå var hun med.
Nå kunne hun se oss.
Så kommer vi til middag om kvelden.
Vi sitter ved bordet sammen med to engelske par.
Jeg forteller om sommerfuglen som landet på solsengen min.
Og hun ene sier: My mother is a butterfly.
Always when i see one, I am thinking about her.
Jeg fikk tårer i øyene og kjente bekreftelsen.
Jeg tenkte at denne lille historien må jeg fortelle.
Men det har vært hektiske dager med bestillinger og jeg har ikke kommet i gang.
Når jeg så ser på facebook i dag, ser jeg en skriver at når jeg ser en sommerfugl, tenker jeg på min mor.
Aha, det var det jeg skulle fortelle ja, nok et hint.
Er det tilfeldig eller?
Her kom ihvertfall historien om den lille sommerfuglen som besøkte meg på solsengen.
I dag
Jeg tror nok mest det er tilfeldig, men det gjør ingenting 🙂 Vakker historie hvertfall, og at flere ser sine mødre som sommerfugler er jo koselig synes jeg. Det spiller ikke noen rolle hva som er grunnen, en nydelig forklaring <3
frodith: Ja, dette vet vi jo ikke 🙂
Et vakkert tegn det 🙂
Og koselig besøk 😀
Cruise har jeg til gjengjeld å være med på. Jeg og min mamma bestilte cruise en gang, men måtte avlyse da hennes bror gikk bort et par dager før vi skulle reise.
Koselig å kunne slappe av på dekk med en god bok og litt sol og varme <3
Jeg tror ikke på tilfeldigheter.
Ikke jeg heller stort sett 🙂 Arline Haug:
Jepp og spennende med nye byer å våkne opp til og det er slitsomt for det er så mye som skjer hele tiden :)?Eva:
En nydelig fortelling. Og for en fantastisk vakker sommerfugl! Like etter at pappa døde gikk jeg en fjelltur med mine døtre. Da var det en sommerfugl som fulgte oss hele veien – litt til og fra – og jeg tenkte det var pappa som viste oss rett vei 🙂 Kanskje var det tilfeldig, kanskje ikke – men den gangen trengte jeg at det var sånn og at han fortsatt var med meg <3
At han er med deg er helt sikkert. 🙂 fredag drar jeg til Arthur Findlay igjen for å øve mer på å ta ned beskjeder 🙂 margarites: