Noen dager er energiene ekstra sterke
Det er nesten så de lammer meg
Jeg kjenner tyngden i kroppen
Det er nesten som å være oppe i fly
Når flyet skal lette, trykkes du ned i setet
En behagelig ro fyller kroppen min
Jeg kan tillate meg å kjenne på den
For meg er det ikke noe som haster
Jeg lar de gode energiene jobbe med kroppen min
Jeg er så takknemlig
Jeg har det så inderlig godt her jeg sitter
Tankene flyr avgårde
Det er som de har vinger
Jeg tenker på de som ikke har det så godt
De som strever for å ha tak over hodet og mat i magen
Her sitter jeg i overfloden min
Digert hus i tre etasjer, varmt og godt
Fulle frysere og kjøleskap, nok mat til å mette veldig mange sultne mager
Jeg tenker på de som er undertrykt
De som ikke har lov til å si det de føler
Som blir fengslet for å ha klikket liker på et Facebookinnlegg
Som blir torturert og drept for sine ord og sin kreativitet
For alle de som lever i krigsområder
Som ser at de menneskene de er glad i, drepes foran øynene deres
Uskyldige mennesker uten råderett over sine liv
Jeg tenker på alle de som deltar i krigen
De som er hjernevasket til ondskap
De som vokser opp uten kjærlighet, uten tilhørighet
De som blir jaget fra hjemmene sine
Men også på de som jager dem
De er også offer på et vis
Jeg tenker på hvor lett det er å dømme her jeg sitter i godstolen med pleddet mitt
Her jeg sitter og nyter min tilværelse i overfloden min
Hvor lett jeg setter meg til doms over de som aldri har hatt mine muligheter
Jeg har en kropp som fungerer
Jeg trenger ikke sloss med byråkratiet for å få hjelp
Jeg tenker på alle de som må gjøre nettopp det
De som ikke får den hjelpen de har behov for,fordi ingen hører dem eller tror dem
Jeg tenker på alle de som ligger i sykesengen og kjemper for sitt liv
Alt ligger til rette for et godt liv for meg
Jeg vet at akkurat nå har alle mine det bra
Jeg kan glede meg til spennende reiser
For et privilegium
Så her sitter jeg da og lar tankene fly
Tankene hopper hit og dit fra de små bagateller til de store tragedier
Nettopp fordi jeg kan tillate meg det
Katten skraper på døren og vil inn
Også hun lever et liv i luksus
Dog uten at hun tenker så mye over det, i det den lar klørne gå på teppet mitt
Hun er nok en av de som tar det med den største selvfølgelighet
Men det er slett ingen selvfølge at vi kan ha et godt, bekymringsløst liv
Det er et stort privilegium
Og midt oppi alt sitter jeg og tror jeg vet hvordan det er å gå i andres sko
Jeg uttaler meg på andres vegne som om jeg var en dommer i høyesterett
At jeg kan være så innmari dum
I dag
Jeg tenker også mye på de som må rømme fra hjemmene sine, det er triste greier.
Ja, det er umulig å sette seg inn i og vi forventer at de skal ha det like fredelig inni seg som vi er. Thomas Frydenberg:
Flott skrevet!
Takk
Anne Grethe: