Jeg har en fane i bloggen som heter min egen “bli frisk” kampanje.
Jeg ble minnet på denne da en leser hadde lest et innlegg.
http://lillasjel.blogg.no/1354881824_bare_en_liten_pille.html
Selv glemmer jeg det jeg skriver, så det var et fint tilbakeblikk.
Mye vann har rent ut i havet siden jeg skrev dette.
Det blir for langt å ta alt, blir nok for langt om jeg tar med litt også, men skal prøve.
Jeg dro til Balderklinikken, har hatt flere leger der, men har nå Lars Omdal
Jeg går nå kun på Armour, stoffskiftemedisin som er lagd fra grisekjertel.
Flertallet av fastlegene har ikke hørt om den eller har ikke tro på den, men veldig mange har fått livet sitt tilbake etter at de begynte på den.
De går fra å være sengeliggende til å være tilbake på jobb.
(Hillary Clinten bruker armour og hun ser jo ut til å være i toppform.)
Det skulle man trodd betydde noe, men det hjelper ikke når helseNorge ikke har lyst til å lytte.
Jeg er nå oppe i den dosen som passer min kropp.
Jeg var en av de siste som fikk denne på blå resept før Helfo satte ned foten.
Nå er jeg også trygdet så jeg betaler ikke noe, da jeg har fritak fordi jeg har liten trygd.
Høsten 2015 var jeg igjen i arbeidsutprøving.
En dag i uken, trivdes kjempegodt.
Som vanlig går det fint i starten, men så siger det innpå igjen.
Mer og mer sliten.
4 feberkuler med nesten 40 i feber, i løpet av 3 mnd.
Hals og mageinfeksjon, urinveisinfeksjon, ingen krefter.
Da hadde jeg heller ikke funnet min optimale dose medisin.
En veileder jeg da hadde, åpnet øynene mine for hvor sliten jeg var.
Det gjorde og ei venninne som gav meg øvelsen om kurven.
Hva fyller du på kurven din som gir deg energi og hva renner ut.
Jeg sa med en gang at min kurv har ingen bunn.
Sammen med navsaksbehandler søker vi da om trygd og jeg får innvilget fra 01.05.16.
Samtidig får jeg også beskjed fra Balder om å ta et tilskudd av jod, da jeg hadde litt lite.
Sakte, men sikkert, snegler det seg avgårde, noe de som har fulgt meg på bloggen har forstått.
Oppturer og nedturer har det vært.
Jeg har slitt med å finne rett dose medisin.
Enten ble jeg for høy eller så for lav.
Insulin var fortsatt for høy, jeg er insulinresistent og langtidsblodsukkeret lå bare litt under diabetesgrensen.
Så kom desember 2016.
Fastlegen målte blodtrykket mitt og det er jo høyt når jeg er på legekontoret.
De bruker å måle flere ganger og da går det litt ned og de sier at da er det sikkert fint.
Hun sa at nå måtte det måles 24 timer
Jeg fikk på apparat og kom tilbake med et resultat som viste at jeg gikk med for høyt blodtrykk døgnet rundt.
Er ikke rart jeg har følt jeg var giret i kroppen.
Kombinasjoen lavt stoffskifte og høyt blodtrykk kan være farlig.
Jeg er da utrolig glad jeg har lyttet til kroppen og ikke presset meg.
Så skjer miraklene.
Blodtrykket går ned ved hjelp av medisiner, måtte doble dosen.
Jeg går ned 3 kg og det midt i julen når man ikke akkurat spiser sunt.
Det viser jo at det er ikke min skyld at de kiloene ikke vil av.
Når kroppen er konstant stresset, trigger det insulinproduksjon og fettlagring.
Jeg har vært kjempeflink med kostholdet i årevis.
Jeg spiser hyppige måltider og lite sukker og mel, ingen kunstig søtning og hjemmelagd mat.
Og hva skjer så.
Jo, insulinet går ned til neste legetime.
Nå begynner også stoffskifteprøvene å bli bra, bare en liten justering igjen.
Neste legetime, forrige onsdag 3. mai, var kjempefine.
Langtidsblodsukkeret var normalt, fra 6,3 til 5,8
Insulinen hadde gått enda mer ned, men er fortsatt for høy.
Hurra, nå begynner det å ordne seg.
Jeg er generelt mye bedre form.
Jeg blir fortsatt lett sliten, men jeg orker mye mer.
Likevel klarer jeg ikke helt å ta av.
Jeg er forsiktig enda.
Jeg må liksom ha tid til å komme etter.
Kroppen er vant til å passe på meg og jeg lytter.
Nå godtar jeg at kroppen ønsker litt tid på å bli enda mer aktiv.
Jeg lar det utvikle seg sakte, men sikkert, jeg presser meg ikke.
Jeg går en tur når kroppen sier den vil det, men presser meg ikke ut hver dag.
Jeg oppfordrer meg selv til å gjøre litt rydding i huset, men jeg presser meg ikke til det heller.
Jeg tenker at jeg har vært uten energi i så mange år, nå må jeg bruke litt tid på å bli mer aktiv.
Humøret svinger nok litt, det må jeg innrømme, men skylder på overgangsalderen.
Den er jo og en hormonell faktor i det hele.
Alt i alt har jeg det nå kjempegodt.
Når noen ber meg ut på noe nå, uffer jeg meg ikke lenger og gruer meg.
Det er en stor forskjell.
Jeg er ikke så redd lenger når jeg blir bedt om noe.
Jeg er ikke redd for å bli utmattet og det er ubeskrivelig deilig.
I dag sier kroppen min at den vil ut og gå en tur.
Deretter vil den sitte ute i solen og jeg skal lese boken jeg begynte på i går.
Det blir en fin dag
I dag
Innlegget som til nå er delt 37000 ganger, forteller litt om hvor sliten man er
Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?
http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html
Sorg over kronisk sykdom
http://lillasjel.blogg.no/1483434584_.html
Er det å være ufør, mer som en ferie
http://lillasjel.blogg.no/1477913941_31102016.html
#stoffskifte #balderklinikken #insulinresistens #høytblodtrykk #overvekt #blodsukker
