Er du klar over at lageret i kroppen, der viljen din er lagret, kan bli tomt
At du føler den er brukt opp
Lageret er helt snusende tomt
Det kan skje
Hvis du strekker strikken hele tiden, bruker du viljestyrken din
Du tenker litt mer greier jeg, ikke noe problem
Å ja, det kom på litt mer, ja men det greier jeg
Jeg skal snart hvile
Men så kom det noe i veien med hvilen, den ble utsatt
Det går nok bra
Men så går det ikke så bra i lengden
Kroppen gir små varselsignaler som du gladelig overser
Det går nok over
Men så går det ikke over
Du bli mer og mer sliten
Du blir oftere syk
Hvor mye vilje hver enkelt har på lager, er individuelt
Så vi pusher og vi pusher
Det rare er at om vi så blir syk, så fortsetter vi å pushe
Vi skal jo bli frisk igjen
Men etterhvert begynner noe å skje
Det minker på lageret der viljen er
Man bruker opp viljestyrken på å gjøre de små tingene i hverdagen, som før var bagateller
Ting man nesten gjorde i søvne, som å dusje, spise, handle, vaske gulvet
Disse små gjøremålene blir til høye fjell du skal forsere
En tur med ærender, er som når du springer maraton
Du har ikke lenger mulighet til å presse deg på samme måte lenger
Strikken din er blitt bitteliten
Det er ikke noe elastisitet igjen i den
Utfordringen er at både strikken din og viljelageret er usynlig
Ingen ser det
Det eneste de har å forholde seg til, er dine ord
Men dine ord er jo endret
De har en helt annen betydning enn de hadde før
Når du før fortalte at du var sliten, da betydde det jo ikke noe
Da så de at du hvilte litt og så var du i full fart igjen
De forstår ikke at noe er endret
At betydningen ordet sliten er ikke det samme lenger
Kroppen er ikke lenger sliten, den er utmattet
Det er en følelse man må ha kjent på kroppen for å vite hva det er
Det tar ofte lang tid for en selv også, å lære hva det betyr
Vi har en indre drivkraft som vil videre og videre
Hele tiden vise hva vi er god til
Når viljelageret blir tomt, må vi omdefinere livet vårt
Vi må lære oss nye grenser
Når man så begynner å bli friskere igjen, dukker det opp noe nytt
Vi greier plutselig ikke å presse oss slik vi gjorde før
Kroppen setter bremsene på mye tidligere enn den gjorde før
Det er som om elastikken i strikken er blitt mindre tøyelig
Dette kan være svært utfordrende og det er ikke gjort i en fei å lære å forholde seg til det
Det er da du som er en venn eller familie, må passe deg
Følgende samtaler bør ikke finne sted
Du tror kanskje du oppmuntrer, men det du gjør, er å spenne ben
Hei, skal du være med på fest lørdag?
Nei, tror ikke det. Jeg er så sliten
Bli med da vel, det er jo flere dager til lørdag. Du er sikkert i form til da.
Eller
Skal du bli med på trening ?Det har begynt en kjempemorsom trening på onsdager.
Nei, desverre, jeg må stå over det foreløbig
Ja, men du må trimme litt vettu. Du må være i bevegelse, få opp pusten. Du blir ikke bedre av å sitte i ro hele tiden
Jeg var også kjempesliten i høst, men etter at jeg begynte å trene, har jeg fått masse energi
Eller
Skal du være med en tur på kafé og ta en latte?
Nei, kan ikke det nå. Er sliten etter å vasket stuegulvet.
Ja, da gjør det godt å komme seg ut litt blant folk. Man blir jo syk hvis man bare sitter hjemme. Hopp i skoa nå og bli med
Eller
Du har greid å komme deg ut litt og så kjenner du på kroppen at du må hjem å hvile
Skal du hjem allerede. Vi har jo akkurat kommet. Ta deg sammen litt da, du kan vel holde ut litt til
Er du en venn, tro på det som blir sagt
Ikke tenk ut fra egne grenser
Si heller fra at du er der og blir med når en greier en fest eller et besøk eller en spasertur
Kanskje du heller kan ta en kaffe hjemme med vedkommende
Se en film sammen eller bare prate litt
Si fra at du er der og at du respekterer en og tror på det en sier
Vær en rolig, behagelig venn som ikke skubber noen utfor kanten, men er velmenende tilstede
I dag
Lillasjel på Facebook, setter pris på at du liker siden min
http://Www.facebook.com/Lillasjel
Flott innlegg. Ha en fin ettermiddag:)
Så flott skrevet! 🙂
Takk 🙂 Victoria Larsen:
Takk og takk det samme 🙂 stavangerinmyheart:
Ja, nå er strikken HELT slapp her hvertfall. Fri og ferie nå, og kun litt vasking og sånt som skjer her. Og litt kalenderkos, ingenting særlig annet 🙂
Skal bare litt til…velkjent for mange av oss, snart helg, ferie osv..kroppen blir mindre og mindre tilgivende😌
Ja, det har du rett i. Den roper høyere og høyere :)Magnhild Sandstad:
Snart ferdig jeg og. Skal vaske stue og kjøkkengulv i morgen når gubben kan kaste ut tepper. Fredag er det brødbaking og lage eggesalat. Og pynte litt da, hvis jeg ikke orker det i morgen 🙂 frodith:
Her går det meste på viljestyrke og “autopilot ” :)) Fest , trening og sosiale samvær sier jeg “lett”nei takk til…men når noen rundt meg har det vondt eller er syke er det ikke grenser hvor hardt jeg klarer og presse meg..og jeg VET det ikke er bra for meg selv.. Fint å lese dine innlegg som får meg til å tenke litt ekstra over slike ting :)) God natt og fin morgendag <3
Vi er nok mye i samme båt du og jeg 🙂 natta og god dag i morgen til deg også 🙂 annebe:
Ja, en sånn slitenhet som du beskriver lar seg ikke trene bort. Det er vondt å få sånne velmenende råd når en er i en slik fase. Heldigvis er det ikke sånn for meg lenger, men jeg husker godt hvordan det føltes da jeg hadde så sørgelig lite å gå på Veldig godt skrevet! Da mener jeg både beskrivelsen av følelsen og det du skriver om hvordan man best kan være en støtte for en som har det slik! 🙂
Kloke ord. <3
<3 Min matgale verden:
Selv er jeg heldigvis kommet dit at jeg ikke bryr meg så mye om hva andre sier lenger. Det er befriende. Men jeg sloss med meg selv innimellom. Kan bli litt motløs av og til, men er stort sett i veldig godt humør. Svingningene kan jo brukes i skrivingen, så da kommer de godt med de og. 🙂 karidansen:
Her traff du spikeren på hodet. Har akkurat fått diagnosen ME, så det var som om du skrev om meg. Disse ordene skal jeg be flere lese. Flott beskrivelse. En riktig god jul til deg. 🙂
Viljelageret mitt har desverre blitt tømt dette året..
Er så mye som skulle vært gjort, men det har stoppet opp.
Jeg har måttet gå i meg selv og erkjenne at slik er det bare, og jeg kan ikke gjøre annet enn å tenke anderledes, og å finne nye løsninger.
Så denne har jeg kjent på nå i 2016.
Jeg håper inderlig at 2017 blir helt anderledes.
Nydelig skrevet som vanlig.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja,vi må innimellom erkjenne ting vi ikke liker. Du har hatt et høyt tempo og stadig drevet deg selv fremover og da er det kanskje på tide å være litt i det du er akkurat nå. Ting blir gjort selv om vi gjør det litt saktere 🙂 Lykke til videre 🙂
akbhandy: Ja, det er desverre mange som kjenner seg igjen. Ta vare på deg selv. Lytt til kroppen din og ta den på alvor når den taler. En god jul ønskes deg også <3
Tusen takk for det… Tempo har bestandig vært meg liksom…
Ja, kjenner ti den. Var sånn jeg og før i tiden. Hadde vi bare tatt ting etterhvert men ofte har vi med oss alt vi skal gjøre i hodet hele tiden og da skaper vi indre stress. Jeg har klart dette til en viss grad før jul, for jeg har vært så redusert at jeg har måtte ta en ting i gangen og tenkte at vi får se hvor langt vi kommer. Akkurat nå gikk jeg i dusjen og tenkte jeg skulle vaske stuegulvet med en gang, men før jeg var ferdig påkledd og hadde satt på en vaskemaskin, måtte jeg sette meg ned og hvile. I dag skal mattene ut og jeg skal vaske gulv på stue og kjøkken og da deler jeg det opp i biter. Jeg tenker kun på et delmål av gangen og tar den tiden jeg trenger. Da kommer jeg i mål :)Vanja Ch. Kvalstad ( Inne:
jeg har faktisk måtte gjøre akkurat det samme. Når jeg kjenner at jeg har for mye så tar jeg frem hundebåndet og går en tur. Uansett vær… Må ut og lufte hodet. Så kan jeg gjøre litt når jeg kommer hjem igjen.
Ja, vi må alle finne vår måte. Hvis jeg går en tur, får jeg ikke gjort noe annet den dagen. Løsningen for meg er å gjøre litt, hvile og så litt igjen. Gleder meg til jeg kan gå igjen. Etter jul blir det førsteprioritet 🙂 Vanja Ch. Kvalstad ( Inne:
Kan jeg dele disse ordene🙄Dette traff spikeren på hodet 📍🔨Ha en fortsatt fin romjul 🎅🎄
Jeg er takknemlig for deling 🙂 Lise Røine Jakobsen:
Fantastisk godt beskrevet min kloke venn! Slik er mitt liv blitt. De eneste som forstår det, er de som har gjort det samme, og lever på samme måten selv ❤
Takk <3 får vel si at det er synd du kjenner deg igjen, men er desverre mange som gjør det 🙂 Sissel I Blunck Eriksen:
Slik har jeg det no.. har hatt det slik sia september.. og det blir bare værre.. så trett og tappet som jeg har vært i jula.. tror jeg aldri jeg noen gang har vært.. skal prøve meg på en liten tur ut i morgen om jeg får beina med meg..hjemme forstår ikke samboer det.. og det gjør meg frusterert.
Mitt råd er å ikke vent på at noen forstår men lær deg å sette grensene selv. Gi deg selv tid. Sjekk d-vitaminer, b12, folsyre, stoffskifte og jod. 🙂 Gi deg selv den tiden du trenger. 🙂 Harriet olsen:
Så utrolig flott skrevet : )
Så utrolig godt skrevet, kjenner meg igjen i dette. Trengte rett og slett å bli minnet på å ivareta meg sjøl og sette bremsen på. <3 takk for at du minnet meg på det <3
🙂 <3 Vivian:
Takk 🙂 Kristine:
Tusen takk for at du beskriver akkurat hvordan jeg har det. Da forstår jeg at det ikke bare er meg det er noe galt med. Takk for at du setter våre følelser og tanker ned i ord. Ønsker deg en fortsatt fin jul og et enda bedre nytt år💜
Det er ikke noe galt med deg, du har bare fått noen ekstra utfordringer. 🙂 god jul og godt nytt år til deg også 🙂 Anja Lauritzen:
Dette traff jo rett i hjertet, åssen kunne du vite hvordan akkurat jeg har det? 😊 Du setter ord på følelser som mange har, følelser som gjerne er diffuse og udefinerbare, – kanskje det bare er en liten klump i magen- men så leser jeg dine ord og se der, noe treffer meg rett i hjertet- du beskriver meg! Og slik er det med andre som også leser dette. Takk 💕
Jeg vet det nok, fordi jeg kjenner på det 🙂 Mette:
Ja dette traff, men jeg har lært så mye at når kroppen sier ifra så tar jeg en pause med god samvittighet. Etterpå Orker jeg mye mer.
Ja, det er lurt 🙂 Ellbjørg 28.12.16:
Det var godt skrevet. Det traff. Det er akkurat slik det er.
🙂 Anonym:
Dette kan jeg skrive under på – 200%. Var der for ca. 20 år siden. Du verden så sant hvert eneste ord du skrive er.. takk for nydelig utført opplysninger om denne “tilstanden” altså kaldt for “utbrenthet” og “utmattelses syndrome”.
Den er meget utbredt – skjer mange kvinner (spesielt) som lever sine liv for å tjener andre. De er gjerne resurssterke sådanne – tar ikke hensyn til seg selv før det blir for sent.
Det er slett ikke “selvisk” å tenke på seg selv og sine grenser. Kvinner må lære å elsker seg selv og praktisere “selv-vern”
Ja, det er desverre mange som kjenner seg igjen. Selv har jeg et stoffskifte som er vanskelig å regulere og gir meg i perioder dårlig stressmestring og utmattelsessymptomer :). Angela:
Treffer spikeren på hodet som vanlig 🙂 Veldig godt skrevet, Mariann 🙂 Akkurat sånn har jeg og hatt det i høst 🙁
Ja, det er nok mange som kjenner på dette, desverre :)Bjørnhild:
Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv.;-)Takk og ordentlig god romjul og år 2017 til deg.;-)
Du sätter fingret precis på rätt ställe! Flott inlegg 😉
Takk 🙂 Linda Berglund Fjellryd:
Takk og takk det samme til deg 🙂 Liv:
Så fantastisk godt beskrevet!
Denne gjorde godt!
🙂 Det er bra 🙂 Karna:
Utrolig lite gjennomtenkt synsing du kommer med her.
Hvor har du det i fra at vi har et lager med vilje som kan bli tomt?
Det er ille om du får andre til å tro på det tullet du skriver.
Jeg har vært plaget med ME i flere tiår, og viljelageret mitt har aldri gått tomt.
Det går ikke på viljen, men på evnen og det en makter å utføre fysisk.
Hadde jeg tilskrevet dette viljen hadde jo alt blitt umulig, og en kunne bare gi opp.
Å bruke sekkebetegnelsen utmattelsessyndrom om den alvorlige nevrologiske sykdommen ME er jeg også i mot – men dette er du ikke alene om.
Å være “utbrendt” fordi en har slitt seg ut ved å jobbe og stresse så hardt at en får fysiske og psykiske reaksjoner er ikke det samme som å ha ME.
Du bør heller klare å skille det ene fra det andre og uttrykke deg mere presist og nyansert enn å innbille folk at de har et lager i kroppen der viljen sitter, og at det er knyttet til ME, eller hva det måtte være, og at det kan tømmes. Kan det i såfall fylles opp igjen – eller er det redusert for alltid? En trenger ofte et pust i bakken og å roe ned når en har overtrådt en grense – men det har da ikke mye med viljen å gjøre, uansett om en kommer dit fordi en vil for mye. Det er yteevnen det går ut over ikke viljen. Den ligger bare på vent.
Ganske umulig å skjønne hva du egentlig mener.
Du skriver at “….etter jul er det førsteprioritet å gå igjen….” ??? Så da kan du altså tidfeste når du skal bruke viljen din igjen…..da er den altså ikke uttømt. Hvordan kan du vite det på forhånd? Merkelige synspunkter du kommer med.
Jeg har lagt mye – særlig i det siste – men har det noe med viljen å gjøre? Nei, absolutt ikke, men evnen. Det er noe helt annet. Skriv heller mer konkret om det.
Hvis du hadde fulgt bloggen min, ville du visst at jeg kun skriver om mine følelser og hvordan jeg føler det. Jeg har ingen fasit på noe som helst. Og jeg bruker ofte viljen min for å klare å presse meg og noen ganger føles det som om viljelageret mitt er tomt. Det er for meg et godt bilde på hvordan det føles for meg. Det vil ikke si at det føles sånn for alle mennesker. Jeg skjønner at mitt innlegg er helt feil for deg, så jeg anbefaler deg å hoppe over mine skriverier heretter, for jeg har mange innlegg som nok kan virke enda mer feil for deg. 🙂 Sigur Syvertsen:
Sigur: eg forstod ikkje hovedteksten her som skildring av ME, som du seier er det noko heilt anna. Og det er viktig at en skiljer!!
Sjølvsagt er det ikkje eit lager med vilje i kroppen, men sjølv om eg veit det, so var dette eit godt bilete på korleis eg kjenner det. At eg har villa for mykje og ikkje lytta til kroppen når den seier frå om at det er nok.
Sitatet ditt om å gå igjen forstår eg slik at ho ikkje har kunne styra med juleførebuing og i tillegg gå turar. Difor gler ho seg til å kunne prioritera å gå turar igjen etter jul 🙂
Det du skriver er lite inspirerende så du kommer neppe til å høre mer fra meg – men du klarer tydeligvis å påvirke mange med subjektive tanker og følelser, siden alle som kommenterer her kjøper det du skriver uten kritiske kommentarer.
På den bakgrunnen er det nesten litt trist at du i overskriften kommer med en påstand: “Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?” – som om det var en påstand med rot i virkeligheten – omtrent som en fasit, uten bakgrunn i annet enn din fluktuerende fantasi og følelsessystem. Greit nok – er ditt valg å skrive om det, og lesernes valg å kjøpe det.
Du skriver også for lesere med ME, og for dem blir dette bare kunnskapsløst føleri – de burde heller lese forskningsresultater og annen informasjon fra ME-foreningen, eller melde seg inn der, for kunkrete kunnskaper om en alvorlig sykdom.
Har du selv ME hengir du deg selv til tøv, og fratar andre i samme situasjon muligheter til konkrete og reflektere synspunkter, fordi du tydeligvis ikke bryr deg om å være seriøs overfor medmennesker i en vanskelig situasjon.
Det er lett å være vag og flytende, men hjelper ikke alvorlig syke mennesker – det kan du gjøre noe med. Bruk viljen til å tenke mer på det – og da ønsker jeg lykke til videre til deg og dine dedikerte lesere.
Du har rett til å mene hva du vil om mine skriverier og jeg respekterer dine meninger. 🙂 jeg skriver ikke noe om me. Jeg skriver om hvordan jeg lever med et kronglete stoffskifte. Jeg nevner ikke me i teksten, men jeg har flere venninner med me så jeg vet litt om det og hvor slitsomt det er. Hvis du ser i teksten i bloggprofilen min så ser du at jeg skriver kun fra eget hjerte og hva jeg føler og det står og der at jeg er ingen fagperson. Noen finner trøst i mine ord, finner de gjenkjennende mens andre misliker de. Jeg er ikke ute etter å tilfredsstille noen av de. Jeg skriver kun for å hjelpe meg selv og det legger jeg ikke skjul på. Jeg ønsker deg også lykke til. Engasjement er fint, også når man er uenige. :)Sigur Syvertsen:
Det er nå merkelig. Her kommer noen fine ord fra Tokle som mange kvinner kjenner seg igjen i. Tokle beskriver hvordan det føles når man har møtt veggen og blitt utbrent/utslitt. Så kommer det altså en “verdensmester” inn fra sidelinjen og “retter” på Tokles følelser. Hva er problemet ditt Syvertsen ? Og hva har du med å synse om hva leserne heller burde lese!!! Alle mennesker takler motgang på forskjellige måter. For de fleste mennesker er det godt og en god trøst i en vanskelig hverdag, at noen lykkes med å forme det i ord det man sliter med. Dette lykkes Tokle i med sitt innlegg. Takk for fine ord M.S.Tokle.
Hei, først, tusen takk for fine refleksjoner. Som flere av dine lesere skriver, så “treffer” den meg også. -Især delen om at når en endelig har klart å fylle opp energilageret, så har kroppen endret seg- den sier raskere ifra og jeg klarer raskere å lytte til kroppens signaler. Tempoet må ned!
Til Sigur, nå har jeg lest dette innlegget flere ganger (ikke andre av Liljasjel), og jeg kan ikke se at hun refererer til ME noe sted i nettopp dette innlegget. Har man ME, så skulle jeg også tro man leser seg opp på fagstoff. Kan umulig tro lesere ser på dette som faglige råd, men som gode, konstruktive innspill fra en som har kjent på kroppens begrensninger.
Som en med stofskifteproblemer samt mange livsutfordringer, så fant jeg altså dette innlegget svært nyttig. Og ikke minst så bekrefter det mine egne opplevelser, noe som er med på å gjøre at jeg tar mine egne behov og grenser på større alvor.
Takk 😊
Du har selvsagt også rett til å tenke og mene ting ut fra egne tanker og vurderinger – men bør også tenke at du har et visst ansvar for alvorlig syke mennesker som blir mer inspirert av subjektiv tankegang i stedet for å søke relevant medisinske kunnskaper basert på informasjon med basis i vitenskapelig forskning osv.
Der bør du skille, og heller oppfordre de som åpenbart har et medisinsk problem om heller å oppsøke leger og eksperter på sykdomme.
Det gjør jeg hele tiden når jeg har kontakt med folk og skriver det også veldig mye i innleggene mine. Anbefaler fagfolk. Det er nå en gang sånn at jeg må ha lov til å fortelle hvordan jeg har det uten at jeg må ta ansvar for alle andre. Uansett hvordan man skriver, blir det feil for noen. Det kommer jeg til å fortsette med. Nå har jeg svart høflig på dine meninger om dette innlegget, så nå må du heller finne noe å lese som du er enig i, fremfor bruke tiden og energien din på meg. Sigur Syvertsen:
Takk ????Milla:
Takk ??Vi må og respektere at andre ikke er enig. Det er helt ok å føle det annerledes. Viktig å få frem flere synspunkter ??Linda Steen:
Det er helt Ok at han er kritisk. Av og til trenger man nye innspill. Vi mennesker er ulike og oppfatter ting på forskjellig måte og det må vi respektere. Det er fint å kunne dele ulike synspunkter og være åpne for andres meninger 🙂 Men jeg er glad du likte ordene mine. :)Anonym:
Takk for gode ord hva angår å huske på å ikke “tømme seg”.
Takk for en ærlig og beskrivende blogg. Selv har jeg ikke funnet noen lege /behandler som kan hjelpe en med vondt i viljen. Har noen av dere? Dette jeg har med her er hjemme laget.
Hva er så vilje ? Er det ren energi. Er det rasjonell tenkning. Er det følelser.
For meg er den drivkraften i livet og når den mangler er det slutt.
For å fylle på med energi trenger en innlevelse og forståelse før en pøser på. Noe som trengs.
Hva er det som trengs?
En kan sammenligne med bil noen trenge disel og noen trenger 95 bensin
Spennende tanker og spørsmål du kommer med her. De vil jeg fundere litt på. Et uttrykk heter at man går kun på viljen. Ofte brukt av idrettsutøvere når de føler de er tomme men klarer likevel å gå. Det er også helt klart slik du skriver at ingen lege hjelper deg med viljen 🙂 Takk for interessante innspill 🙂 Kristjana:
Ja, det er lett å gå i den fellen, når man vil mer enn kroppen greier. 🙂 Hans Martin Norberg:
Så godt beskrevet <3. Som å lese om meg selv, bare at jeg ikke er så flink til å utrykke meg forståelig. Blir til at man ikke forteller folk hvordan man har det, for er jo ingen som skjønner det likevel. Har fått mange slike kommentarer, om at jeg må trene for å få energi.. så holder meg til å si "joda, det rusler og går".
Må også nevne, at S.S. kan ta det helt med ro. Det er neppe noen fare for at personer som opplever noe lignende, ikke går til lege, for man er for dårlig til ikke å gjøre det.. 🙂
Godt nytt år til deg Mariann 🙂
Ja, det er trist at så mange kjenner seg igjen 🙂 Vi får ta vare på oss selv best mulig og prøve å fylle oss opp igjen så godt det går an 🙂 Godt nytt år til deg også 🙂 Ann:
Det jeg er opptatt av her er folk som sier de har ME og er diagnostisert med ME, som er en alvorlig sykdom.
Sekkebetegnelsen “kronisk utmattelsessyndrom” blir nevnt – noe som også etter min mening også brukes feilaktig om ME.
Generelt føleri og personlige meninger og synsing kan kanskje hjelpe disse også – men først og fremst må en orientere seg mot medisinske kunnskaper og erfaringer.
Du kan neppe ha stor respekt for deg selv om du skriver alt dette kun til deg selv – der andre som tror viljelageret er tomt henger seg på for å omdefinere livet sitt – uten en fungerende vilje. Er det mulig?.
Greit det om folk mener det er viktig – men synes ikke du klarer å svare og kommentere annet enn med tåkeprat og uten kvalitative og velfunderte refleksjoner.
Kan vi ikke bare være enig om at du ikke liker det jeg skriver. Jeg lover deg at jeg har og kommer til å ha mange innlegg med mye mer tåkeprat enn dette. Ikke forstår jeg helt interessen din av å gå inn på min blogg gang på gang når du ikke liker den. Du klarer ikke endre meg mer enn jeg kan endre deg. Om jeg har respekt gir meg selv eller ei, har jo ikke du noe med. Og jeg har heller ikke nevnt kronisk utmattelses-syndrom og jeg kommer ikke til å svare med kvalitative og velfunderte refleksjoner. Lillasjel er en blogg som jeg skriver fordi jeg liker å skrive på denne måten og den gir meg en verdi i min hverdag. Hva du mener om den er din sak. Nå anser jeg meg ferdig med denne diskusjonen og kommer ikke til å godkjenne flere kommentarer fra deg. Sigur Syvertsen:
De sannest ord jeg har lest , som traff meg midt i blinken. Jeg kjenner meg igjen men ikke alle forstår at nå har den tiden kommet som jeg ikke har mer å gå på. Takk for at noen forstår.
<3 Anonym:
Fortsett å dele dikt, tanker, ordtak o.l. Du har mye godt, livsvisdom til ettertanke, å formidle!
Takk 🙂 Hans Martin Norberg:
I vår “perfekte” verden er det fort gjort å havne i denne fellen der vi ofte tror at andre forventer. Og flinke piker er verdensmestere i å tøye strikken. Da er det så flott at noen faktisk setter ord på dette, for da slipper man kanskje at ensomheten kommer på toppen. “Du må ha være der for å kunne forstå “.
Ja, man må ha vært der og det er viktig å huske i andre situasjoner, når noen vil ha oss til å forstå 🙂 Britt Solheim:
Hei! Jeg leste dette innlegget første gang rett etter du skrev det, og kjente meg sååå igjen! Nå har jeg endret syn litt, etter at jeg var på MS senteret og fikk lært hva dette merkelige er! Jeg har alltid vært en duracell kanin med overdose av empati for alt og alle! Så ble jeg syk i 2007, og ante ikke før i 2016 at det var MS jeg har…og med den, den tilstanden dere beskriver..fatigue. Totalt batteri-tom. ..så mye for duracell, lissom.. 😉 Vel…den vilja som ble vekk,m har ingenting med fatiguen å gjøre…den ble borte i dragsuget…i form av depresjon over ikke lengre å fungere..men det er vanskelig å adressere det til depresjon..for grensen er så flytende…MEN…Med forsiktig trening, steg for steg..så kommer det seg! Trening hjelper, men man må finne riktig mengde for seg selv! Og dette er BEVIST. Det hjelper mot fatigue..om det er ME, Stoffskifte eller MS. Viljen til å gjøre det…se det er noe annet…jeg har søkt proffesjonell hjelp til å dra meg opp fra viljeløshet..Prøv det! Lykke til ❤
Klem fra Ingeborg
<3 Håper det går fint for deg :) Jeg er selv bedre form nå og viljestyrken er større :) Det var nok et forsøk på å forklare hvordan det kjennes ut når man er så sliten at man ikke greier å hente opp noe mer der Ingeborg: :) For meg kjentes det da ut som om viljen var oppbrukt :) Små porsjoner av bevegelse er fabelaktig ja :)
Absolutt riktig tankegang for Mange slitere.
ogso særlig i HELSEVESNET hvor altfor mange, som går i små stillingbrøker og strekker seg extra langt for å få sitt budskjett til å gå opp. Og utakk er verdens lønn, ogso, når kreftene minker.. og ryggen ikkje holder deg oppe lenger. Og etaten kan slett ikkje kompensere for utslitte kropper…..Kjenner meg særlig tydelig igjen i dette bildet frå nattevakt i eldreomsorgen. …Og på toppen ofte meiningslause ledara, som ikkje reagerer før sykemeldingen bryter ned og ikkje ser eit einaste lyspunkt for sine ansatte. Og sånn hangler det og går til altfor mange må forlate arbeidslivet altfor tidleg. Ja …sånn vart min tirsdags tale no- – – Nikolai M
Heilt aktuell i dagens mønster +++
vh Nikolai
nikolai: Ja, desverre 🙂
Anonym: Ja, det er desverre mye sånn Nikolai.
Det var utrolig bra skrevet. Det er slik det er og slik jeg har levd.”snill pike” klare alt selv masse påført stress uten fra.. osv. Osv……..en kropp som begynte å si fra når jeg var 12 år nå nærmer jeg meg 59 og er det du skriver om i bunnen.og opplever det du skriver
Men fra bunnen kan det forhåpentligvis bare gå en vei etterhvert…..oppover
Takk for kloke sanne ord og ha ei riktig god påske.
Ja, det er desverre mange som har følt det sånn. Håper det går oppover. Jeg er mye bedre form nå. 🙂 God påske til deg også 🙂 Mette kerim:
Dette var som å lese om meg selv. Tre ganger presset jeg meg så mye i jobben at jeg ble sykemeldt. Den ene gangen var jeg uten jobb i over et år fordi jeg ble anbefalt av lege og Nav å si opp jobben. Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke klarte å skrive jobbsøknader. Heldigvis kom jobben flytende på et sølvfat da jeg var klar for å komme i gang igjen. I den nye jobben klarte jeg igjen å kjøre meg til bånns, men etter 4mnd var jeg tilbake for å jobbe det året som jeg måtte jobbe for å kunne starte på et studie, noe jeg ikke angrer på i det hele.
Men strikken min er kort, behovet for å være alene for å hente meg inn igjen er stort. Husarbeid er et kjeme slit, sosiale sammenkomster er noe jeg ofte må tvinge meg selv til å bli med på. Dette har vært vanskelig for meg å forstå for jeg er en sosial person, jeg er ute å går med hunden min etter skolen, jeg har ikke noen form for sykdom jeg har bare en veldig lav toleranse og det ble tydelig da jeg leste teksten din. Tusen takk
<3 kanskje er du høysensitiv så du er veldig ærekjær og har et travelt hode og store følelser ? Iselin:
Veldig rart å lese om seg sjøl på denne måten..alt beskriver hvordan jeg har det hver eneste dag!
Det er vondt og slitsomt når kreftene tar slutt og alt overskudd er borte vekk. Når man lever i en fortsatt slitsom tilværelse med en kropp som ikke spiller på lag, så blir det utmattende til slutt !
Noen dager er bedre o man orker litt,- og andre dager er verre så en ikke orker stort- og andre dager igjen nesten som et helvete…
Så det går veldig opp og ned !!
Men aldri tenkt på at viljelageret (som jeg ikke visste fantes) tar slutt og det blir absolutt tomt slik at man ikke har noe å gå på !! “Stemmer jo på en prikk”…
Takk ska du ha for at du satte ord på denne “situasjonen” og delte dette m oss ❣❣
Ja, det er vel sånn at viljelageret egentlig ikke finnes, annet enn i mitt hode, der det er slik det har føltes. Og desverre så er det mange som kjenner igjen nettopp denne følelsen <3 Anne:
Uansett om “viljelageret” ikke egentlig finnes (man vet jo det..)..så er det “et fint bilde” på hva som skjer når du ikke orker noe som helst, når du ser “døden i hvitøye” som den eneste utvei…
Når man har nådd bunnen kan det bara gå oppover…det vet man etter å ha opplevd det et uttal antall ganger…&&
“Kunnskap” hjelper med å håndtere situasjonen…i form av boklig lærdom eller andres opplevelser av det samme (helst det siste)…❗❗❗
Takk for dine oppbyggende ord, Mariann ❣
<3 Anne:
Fantastisk bra innlegg ❤
Takk :)Anne Høgmo:
Jeg delte for dette er dessverre så altfor sant. Jeg advarer snart den ene og snart den andre og ber dem stanse opp og passe seg for å ende opp i denne situasjonen.
For 10 år siden ga kroppen min opp. Da hadde jeg fått mange varsler i årenes løp.
Jeg har måttet lære meg å godta at jeg ikke orker så mye og at jeg må velge hva jeg skal gjøre og hvile nok. Dessverre har jeg også fått store søvnproblemer som gir lite hvile.
Jeg har innsett at slik er livet blitt. Jeg måtte jo si opp jobben som jeg likte godt etter den godkjente sykemeldings og attføringsperioden og ble ufør.Nå er jeg snart pensjonist.
Jeg har lært meg at jeg ikke alltid må gjøre noe og at det er ok. Jeg har lært å si nei uten dårlig samvittighet ( nesten)
Så pass på hverandre dere som fremdeles står på. Hjelp hverandre med å stoppe opp litt innimellom og spør…
Må jeg gjøre dette, alt dette? Kan noe utsettes, las være, andre hjelpe, slipp litt taket, går verden under hvis ikke alt gjøres?
Det er så mange altfor flinke……
Det er IKKE et nederlag å ta det mer med ro.
Tvert imot. Modig og klok er den som kan innse at nok er nok før det er for sent .
Lett er det ikke, men såååå viktig!
Lykke til
Torunn Kvamme: Ja, jeg har nok gått samme gangen jeg også. Er nå ufør og må passe meg, men er blitt flink til å si nei og jeg sovner godt, meditasjon er et fint verktøy for å få sove. Heldigvis har jeg mye å kose meg med likevel og jeg er ikke alene, så jeg slipper å slite økonomisk og jeg kan reise og få nye opplevelser og det er jeg glad for 🙂
Acticin Best Website Without Dr Approval Fa Male Comprare Propecia [url=http://ciali40mg.com]cialis without a doctor’s prescription[/url] Baclofene Hypertension Effet Secondaire Mifepristone