Grensesetting er vanskelig

Strikken vi tøyer når vi strekker oss, har ulik lengde

Noen av oss har en kort strikk med dårlig elastikk

Vi greier ikke å strekke den så langt

Den er også ganske tynn og frynsete, så den ryker lett

Da går vi på trynet i asfalten

 

Det er derfor vår egen jobb å prøve å gjøre strikken sterkest mulig

Det er ingen morsom jobb

Det kan være ganske krevende

Man må nemlig avstå fra ting vi liker å gjøre

Kanskje må vi finne nye ting, som krever mindre av oss

Det kan være store omstillinger

Det kan føles som store tap

En sorg over det man må gi avkall på

Det kan være ting man elsker å gjøre, som må over på sparekonto

Er man heldig, får man beholde de i mindre porsjoner

 

Ofte møter man forventninger fra de rundt seg, som en ikke kan imøtekomme

Det kan også føles sårt

Man venter en forståelse som man kanskje må se langt etter

Det er ikke så lett å forstå det man selv ikke har kjent på kroppen

Forståelse går begge veier

Grensesetting derimot er kun ditt eget ansvar

For hva skjer hvis du ikke gjør det

Jo da er du ikke til gagn for noen

Med trynet i asfalten får du ikke gjort stort

Det er kun du som kjenner det din kropp prøver å fortelle deg

Ikke en gang du selv, klarer å lytte godt nok til enhver tid

Av og til ryker den selv om du synes du har vært forsiktig

Da må du igjen lappe den sammen

Disse skiftningene i når du kan presse og når du må la være, er også en utfordring

For dine omgivelser kan dette være vanskelig å forstå

I det ene øyeblikket greier du, for så i neste øyeblikk å si at du ikke greier

Hvem kan vel undres over at det kan virke merkelig

Men sånn er livet for veldig mange

Og nettopp dette er veldig viktig

Det å omfavne det man greier

Da blir det ikke så vondt når man i neste øyeblikk må takke nei

Uansett om noen tror du snakker sant eller lyver, så er det du som må ta ansvaret

Det er du som er kaptein på skuta, enten du har stø,rask kurs eller kjører på et skjær og forliser

Ta ansvar, sett grenser

I dag