Jeg opplever nå noe rart.

 

Jeg opplever nå noe rart.

Noe jeg aldri kunne tenkt meg at jeg skulle gjøre.

Jeg sitter her hjemme og skriver til fremmede mennesker.

(Linkene er eksempler på ord skrevet på bestilling)

http://lillasjel.blogg.no/1483374190_.html

Healende Lillasjelord som løfter og forløser de det gjelder.

Det føles forunderlig rart.

Jeg får et navn og så skriver jeg til dette mennesket.

Jeg liker å se et bilde, mest for å roe egne nerver, for det er like spennende hver eneste gang.

Veldig spennende.

Vil jeg treffe de det gjelder.

Hittil har ingen så langt sagt at ordene feil.

Kan være at de ikke er helt ærlige, det kan jeg ikke vite, men jeg velger å tro at det er sant.

 

Det er faktisk merkelig å sende avgårde disse ordene.

Å oppleve at de som får dem sitter og gråter.

Ja, 90 % forteller at de gråter når de leser.

Kjære vene, tenker jeg, å levere noe som folk gråter av.

http://lillasjel.blogg.no/1486894698_ditt_hjerte_er_s_stort_og_s_pent_at_man_kan_spasere_rett_inn_i_det.html

 

Men det er nettopp det som er det merkelige.

Disse ordene treffer så inderlig en nerve i disse menneskene.

På en finurlig måte oppsummerer de hva de står i uten å si det direkte.

Situasjoner og opplevelser forklares uten å nevnes spesielt.

Det er helt snålt.

Det er kun de som eier ordene som til fulle kan vite hva det dreier seg om.

Jeg vet jo ikke noe om dem, så jeg har ingen aning

Jeg får så mange fantastiske meldinger tilbake.

Jeg blir satt ut og rørt og jeg føler det uforståelig, det må jeg bare innrømme.

Hvordan kan dette gå an.

Jeg får ofte kommentarer fra de som ikke eier ordene også på at de selv ble truffet.

Men de som de er ment for, de føler det mye sterkere.

Som ei sa så ble hun truffet bestandig av noe i de ordene jeg publiserte, men når jeg skrev hennes egne ord, da traff alt.

 

Hvor kommer de fra disse ordene

http://lillasjel.blogg.no/1483622197_.html

Jeg leser et navn, jeg tar en kikk på et bilde, jeg nøytraliserer alt rundt meg og venter på startskuddet

Det er ofte et ord eller en setning som dukker opp i hodet mitt

Noen ganger kommer de allerede mens vi avtaler, andre ganger kommer de etterhvert

Så legger jeg fingrene på tastaturet og de begynner å skrive

Ikke av seg selv, det er jeg som skriver, men jeg skriver like fort som ordene kommer

Jeg tenker ikke ut hva som skal skrives, jeg bruker touch så alle fingrene på tastaturet uten at jeg trenger å se og så durer jeg avgårde

Av og til stopper det opp litt

Noen ganger må jeg ha en avledning, foreksempel at jeg spiller litt eller noe, til jeg kjenner at det strømmer på igjen

Det er jo viktig at jeg ikke skriver ut fra meg selv

Ofte kan ordene treffe også meg så jeg blir rørt selv og tårene strømmer

Da funderer jeg på om det er riktig eller om jeg har blandet inn eget

Lettelsen er da stor, når jeg får tilbakemelding på at det tilhørte den som hadde bestilt ordene.

Det er helt uforståelig det hele

Det var ei som sa at ordene summerte opp hele livet hennes og at hun ikke hadde sett sammenhengen før hun leste det som var skrevet

Det kan handle om fortid og nåtid

LIkevel blir det ikke spådd fremtid og akkurat det er jeg også imot at de skal gjøre

Det blir heller aldri gitt direkte svar på valg vedkommende står over for

Valgene er det hver enkelt som må ta selv

Men samtidig hjelper ordene en på veien og gir en trygghet så man kan ta riktig valg

Merkelige greier det hele

 

Like merkelig er det med bilde og sang.

http://lillasjel.blogg.no/1477911565_la_ikke_andres_ord_og.html

Hvis jeg får det til, sender jeg med det.

Bilde har jeg jo også for bloggen sin skyld.

Selv om det er valgfritt om de vil ha det publisert her anonymt.

De fleste velger det.

Ordene blir på en måte enda sterkere når de kommer i bloggen på et vis.

Når jeg skal plukke ut en sang, ber jeg om å få et åpningsord hvis ikke sangen allerede har kommet til hodet mitt.

Ofte er det sanger jeg aldri har hørt om.

Men jeg får et søkeord, så skriver jeg det inn på youtube og så begynner jeg å kjenne etter rette følelsen

Jeg hører litt på sangen og kjenner etter hva kroppen min forteller meg

Jeg kan føle nei, dette er feil eller kanskje eller at jeg vet med en gang at denne er det.

Får jeg kanskje må jeg lete litt, ofte i sidemenyene som dukker opp.

Jeg lar meg lede videre til jeg finner en jeg vet det er inni meg.

Men noen ganger er sangen så merkelig at jeg er veldig usikker på om det ble feil.

Noen ganger så usikker at jeg må si fra om det, at jeg kanskje har plukket feil.

Men det rare er at det treffer.

Det kan være yndllingsangen, sangen barnebarnet synger hele dagen, den som ble sunget i hodet i to dager etter fars begravelse, osv

Jeg slutter aldri å la meg forbløffe.

Men hvor ordene kommer fra, ja det kan jeg ikke si noe om.

Jeg vet det rett og slett ikke.

Jeg vet ikke om jeg leser energiene til vedkommende så de bare blir gitt meg fra denne.

Eller kommer de fra en annen kilde som hjelper meg.

Jeg kan ikke svare på det for jeg vet rett og slett ikke.

Ikke føler jeg det er så nøye heller.

Jeg vil ikke påstå noe som helst.

Men et givende arbeid er det og jeg er takknemlig for alle som stoler på meg og gir meg sin tillitt

Takk til alle dere som åpner dere for meg så jeg kan ta imot disse ordene

I dag

http://lillasjel.blogg.no/1476116701_10102016.html

Hvis du ønsker å få skrevet dine ord, ta kontakt SMS 9946 7178 eller i en  melding på Lillasjel på Facebook, her

kr 300,- er prisen en stund til men hvis bestillingene øker så fort de har gjort nå, da må jeg betale skatt og derfor øke prisene. Til nå har jeg hatt det som hobby. 🙂 

 

 

8 kommentarer
    1. Den spesielle følelsen når du skriver, jeg har også en veldig spesiell følelse når jeg skriver noveller. Da er det jo trigger -ord fra lesere på bilder ofte, men det med å sitte å taste så knottene spretter, det er noe eget. Tenker meg ikke om nesten et sekund jeg heller.. 🙂 Moro 🙂

    2. Det er så bra at du deler dette; at du våger. Det gjør noe godt for den som får ordene – og for flere andre. Så trenger en ikke analysere det noe mer, bare godta det. Det er gjerne så mye vi ikke tør å gjøre, for vi er redde for at det skal bli “feil”. Det er ofte bedre å gjøre “feil” enn ikke å gjøre NOE! Dessuten kan også det som først virket feil også vise seg å bli “riktig”! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg