Anders og Mona skulle gå en tur i skogen
Mona var litt engstelig
Det er så mørkt der, sier hun
Hva hvis vi ikke finner veien ut igjen
Men hva med fuglene, sier Anders
De finner da veien
De vet hvor de skal dra
De har heller ikke kart og kompass, annet enn innebygd
Kanskje har vi også en innebygget gps som viser oss vei
Det er bare at vi ikke vet helt hvordan vi skal bruke den
Mennesker er ikke så flinke til å lytte til sin indre stemme
De vet hva som er riktig, men så gjør de det ikke likevel
De lar seg trekke i alle retninger av alle andre
De glemmer seg selv
Aller har et sånt indre kompass som leder vei
Hva kan vi så gjøre for å lære oss å lytte
For det første, må vi ville
For det andre, må vi ha stillhet nok
Så må vi lære stemmen å kjenne
Vi har nemlig en hjerne som så lett lurere oss
Stemmen fra hjernen er ikke stemmen fra hjertet
Stemmen fra hjernen tenker analyse, erfaring, opplevelser
Det er stemmen fra hjerte som er vårt indre kompass
Det er den stemmen som dytter oss forsiktig frem dit vi skal
Følger vi den, går vi oss ikke vill
Da trenger vi ikke være redd mørket
Vi vil alltid finne frem
I dag
The lights will guide us home
<3
<3 karidansen: