Kroppen vår er ganske så smart
Den taler til oss
Det dumme er bare at vi er ikke så flink til å lytte
Dette gjelder både de som er friske og de som har begrensninger de må ta hensyn til
Selv har jeg blitt mye flinkere til å høre etter
Helt i mål er jeg ikke
Kanskje jeg ikke kommer dit heller, for grensene kan være veldig så usynlige til tider
Mange som har mye energi og gjerne jobber døgnet rundt, får ofte begrensninger som bremser dem
Noen får senebetennelser ved stress
Noen får vondt i hofter eller knær eller influensa eller hodepine eller vondt i nakke, skuldre eller rygg
Kroppen spenner ben under deg for at du skal hvile deg
Fordi jeg har noen utfordringer med stoffskiftet mitt, blir jeg lett sliten
Overdriver jeg, da går jeg ned i kjelleren en tur
Da må jeg hvile til jeg er oppe igjen
Det å lære å strekke seg litt, men ikke for langt, er en utfordring
Man må lære seg å lytte godt til kroppen
Min kropp er til tider ganske så høylytt
Jeg har nettopp vært på en ukes ferie
En kveld ville reisefølget mitt gå en tur på byen
Jeg følte at jeg skulle vært med jeg også
Innimellom kommer jo sånne dumme tanker man ikke har bruk for
Man føler seg lat, en som aldri gidder, festbrems, kjedelig type
Kjedelig for stakkars gubben min, som har en kjerring som ikke orker å være med
Kroppen min sier klart fra at den ikke vil
Det er et stykke å gå, det er kveld, jeg er sliten av solen og varmen, det kommer til å bli masse folk og masse støy
Alt dette forteller kroppen min meg
Måten den sier det på er ganske så tydelig egentlig
Jeg kjenner mye motstand
Den roper at den ikke greier dette, den trenger å hvile
Jeg kjenner at bare tanken, gjør at jeg får tårer i øynene
Jeg holder på å bryte sammen, og det før jeg har kommet meg avsted
Så sier de andre til meg, at bli hjemme, hvis du ikke føler for å bli med
Jeg kjenner at det er det eneste valget jeg kan ta
Lettelsen i kroppen stiger
Jeg vet at jeg tar riktig valg
De andre kommer tilbake ved midnatt
De forteller at det var kjempemange mennesker og veldig mye støy
De både gikk og satt i trengsel og musikken var kjempehøy
De sa at jeg kunne være glad jeg ble hjemme
Hva da hvis jeg hadde vært med
Jeg hadde blitt helt utmattet og ødelagt de neste dagene
Nå våknet jeg frisk og opplagt
Heldigvis at jeg lyttet
Slik snakker kroppen til meg
Den fortalte meg hva som kom til å skje
Jeg hadde ikke lyst til å høre, men tok til vettet
Slik snakker også din kropp til deg
Det er viktig å tøye grensene litt, men ikke så mye at strikken ryker
Veldig ofte kommer noen til meg på healing, som ikke hører etter
Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre dem oppmerksom på kroppens språk
Det må læres likedan som du lærer andre språk
Pass på deg selv, så du ikke blir syk
Men samtidig skal du ikke sette deg ned og ikke tørre noe som helst
Det er heller ikke bra
Det er disse grensene du må forske litt på
Hører du det
I dag
Det er viktig å lytte til kroppen ja, og den sier jammen fra om den ikke er enig innimellom… Og da skal man høre, hvis ikke blir man verre. Ha en fin kveld Mariann 🙂
Jeg er nok ikke alltid flink nok til å lytte til kroppen min, så ærlig skal jeg være. Men av og til, når jeg føler at dette vil jeg ikke, så kan ting bli hyggelige likevel – til tross for at jeg kanskje gikk med følelsen av at “dette orker jeg ikke”. Og da tenker jeg ofte at kanskje det er rett å overhøre det kroppen sier, samtidig som jeg vet at det slett ikke alltid er lurt. Men det å vite akkurat når det er rett, og når det er på tide å overse kroppens signaler er ikke alltid så lett. Håper du hadde en fin ferie, og fikk ladet batteriene 🙂
frodith: helt sant 🙂 kos deg du og 🙂
margarites: ja det er akkurat den grensen som er så vanskelig å finne, for vi kan ikke sette oss ned og ikke være med på noe. Jeg har også gjort ting jeg i utgangspunktet ikke orket og det har gått fint mange ganger og helt skeis andre ganger. Jeg var jo på vei nå også, men denne gangen ropte kroppen høyt 🙂
Jeg øver veldig 🙂 Det rare er at når man først begynner å lytte, etter å ha brukt kroppen sin som en maskin i alle år for å oppnå det egoet ønsker, så kommer det veldig mye opp…… Litt slitsomt, men en nødvendig øvelse. Kroppen min forteller meg ganske så tydelig hva den vil og ikke vil. Til og med hva den vil ha som mat….. Det er bare å høre etter, for den vet alltid best 🙂
lulltove: jeg lytter også til hvs den vil spise:)