Jeg ikler meg elven

Mimrer litt, med noen av de første Lillasjelbildene som jeg postet

 

Av og til møter vi en vegg

Den torner seg opp foran oss

Vi ser ikke over den

Vi ser ikke forbi den

Vi stopper opp, kommer oss ikke forbi

 

Det er da vi må ikle oss elven

Elven den smyger seg forbi

Den trosser alle hindringer

Den leter seg frem

Å jo, det kan være trangt til tider

Men sakte men sikkert graver den seg frem

Den lar seg ikke stoppe

 

 

Det er fint å tenke seg at man er elven

At man vet at man kommer seg frem

Man må ta tiden til hjelp

Kanskje stoppe opp litt og vente

Eller man må grave seg nye løp

Kanskje med bulldoser, kanskje med skje

Det kan gå fort, det kan gå sakte

Men vi smyger oss frem

Vi forserer alle hindringer

Om vi synes det går smått

Sakte, men sikkert lurer vi oss forbi

 

Jeg ikler meg elven

Når jeg er elven jeg lar meg ikke stoppe

Jeg stoler på at jeg kommer meg videre

Jeg ser ikke målet

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei

Det gjør ikke noe

Jeg ikler meg elven

Jeg er i livet

I dag


http://lillasjel.blogg.no/1383595110_04112013.html

Synnas verden: Elvene

2 kommentarer
    1. Så sant, så sant! Livet det er som elven, det dukker opp hindringer, men da er det bare å finne en ny vei. Dette likte jeg godt, og jeg hadde ikke lest det før. Ha en fin søndag og morsdag <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg