Mimrer litt, med noen av de første Lillasjelbildene som jeg postet
Av og til møter vi en vegg
Den torner seg opp foran oss
Vi ser ikke over den
Vi ser ikke forbi den
Vi stopper opp, kommer oss ikke forbi
Det er da vi må ikle oss elven
Elven den smyger seg forbi
Den trosser alle hindringer
Den leter seg frem
Å jo, det kan være trangt til tider
Men sakte men sikkert graver den seg frem
Den lar seg ikke stoppe
Det er fint å tenke seg at man er elven
At man vet at man kommer seg frem
Man må ta tiden til hjelp
Kanskje stoppe opp litt og vente
Eller man må grave seg nye løp
Kanskje med bulldoser, kanskje med skje
Det kan gå fort, det kan gå sakte
Men vi smyger oss frem
Vi forserer alle hindringer
Om vi synes det går smått
Sakte, men sikkert lurer vi oss forbi
Jeg ikler meg elven
Når jeg er elven jeg lar meg ikke stoppe
Jeg stoler på at jeg kommer meg videre
Jeg ser ikke målet
Jeg vet ikke hvor jeg er på vei
Det gjør ikke noe
Jeg ikler meg elven
Jeg er i livet
I dag
http://lillasjel.blogg.no/1383595110_04112013.html
Så sant, så sant! Livet det er som elven, det dukker opp hindringer, men da er det bare å finne en ny vei. Dette likte jeg godt, og jeg hadde ikke lest det før. Ha en fin søndag og morsdag <3
margarites: Takk, en fin dag ønskes deg og 🙂