Jeg er jo over middels interessert i stress

Særlig når stress blir psykisk stress

Jeg er jo hellig overbevisst om at psykisk stress over lengre tid gjør oss syke

Vi kan være født med stress fra vi kommer ut av mors liv

Jeg skriver derfor mye om stress

Jeg prater mye om stress

Nå er det jo en del mennesker som har den store glede av å møte meg real life

Ja ja, jeg må vel innrømme at det er ikke bestandig glede det dreier seg om fra deres side, men vi møtes nå

Jeg er jo en snakkesalig person

Jeg “vet” alt , tror jeg, hvordan ting bør gjøres og ikke gjøres

Det er kanskje ikke riktig alle som setter så stor pris på den siden av meg

De som kjenner meg godt nok til at de ønsker å være mer sammen med meg, de lider seg nå igjennom det

De som kjenner meg aller best,de vet at jeg snakker like mye til meg selv som til andre

Jeg trenger å lære ting og da må jeg bruke ordene

 

Ja, da fløy jeg avgårde igjen, jeg har allerede skrevet en blogg og slettet den for jeg tok vingene fatt og borte ble jeg

Ja, jeg prater om stress

Jeg forteller alle som vil høre at dere må ikke stresse skjønner dere

Dere får så mye mindre gjort når dere stresser

Ta livet med ro så går alt mye greiere

Det er ikke så enkelt sier de

Jo da, sier jeg, man må trene

Jeg er blitt så mye roligere etter at jeg ble obs på dette

Her er stausene mine fra de to siste dager for de som da ikke har fått tatt del i min rolige og sindige væremåte og hverdag:

Jeg anbefaler ikke å ha nøkler til hus og garasje i væsken og så legge den igjen i bilen mens du klikker på garasjelukkeren og går ut av garasjen. For deretter å stå febrilsk å se på at garasjedøren lukkes med de siste cm i det du kommer på hva du har gjort. Hvis du planlegger noe sånt, så sørg for å ha en sønn boende i nærheten som kommer med nøkkel og ha akkurat nok strøm på telefonen så du får ringt han 😀

I tillegg hadde jeg et ekstraordinært uttrykk i ansiktet når min mann fortalte meg at jeg kunne bare satt fram foten og stoppet porten, så hadde den jo gått opp igjen. Noe jeg forøvrig visste hvis jeg hadde gitt meg tid til å grave litt i hjernecellene, eller sparke til de som lå i dvale, for hvor mange ganger har jeg ikke strevd med at garasjeporten ikke vil være lukket for det er snø under. Sukk

Inn kom jeg og glad var jeg

Neste dag:

Jeg hadde tatt på meg å passe hvalpen til sønnen. Jeg er ikke noe “jeg elsker hunder over alt her i verden” menneske, men det er jo et lite vesen og de må man ta godt vare på, så selvfølgelig stiller jeg opp som barnevakt. Den kom inn døren med et brak klokken 08.00 om morgenen. Heldigvis hadde jeg vært forutseende nok til å stå opp i god tid, så morgendusjen var unnagjort og jeg ventet pyntelig, ren og pen. Det gikk i full fart. Vi var ute og sprang i snøen, opp og ned i alle kriker og kroker i håp om at da den ville bli sliten og så kunne den få være med på sin første morgenmeditasjon klokken 09.00. Det hadde den ikke planer om. Jeg sendte med den noen godbiter inn i buret sitt og sa så så , nå kan du kose deg. Den koste seg så lite at stemmen til Morten Eriksen ble veldig preget av en pistrete pipelys, men så hadde jo også han da lydproblemer denne dagen, så da var det visst ikke meningen at vi skulle hengi oss til de åndelige sfærer

Jeg skulle til frisør 11.45 og da måtte firfotingen være igjen hjemme. og det førte til neste status utpå ettermiddagen:

Jeg anbefaler ikke noen å stresse. I dag er jeg hundepasser, det er ikke det jeg er flinkest til i verden. Var lykkelig når han sovnet ca 10.30. 11.15 måtte jeg dra han inn i buret for jeg skulle til frisør, hadde noen ærend jeg tenkte å ta først siden han sov. På vei til Åndalsnes husket jeg at stakkaren ikke hadde fått mat og at det var en stund siden tissepause. Jeg ble litt stresset ja. Frisør forsinket halv time. Jeg hadde lært etter i går, fant jeg ut hos frisøren, så væska lå hjemme,- sammen med pengboka. Jaja, i banken og få penger, lite samfunn, her kjenner vi jo hverandre.jeg må ha penger,har ikke bankkort i dag,  endelig ferdig med frisør, får skrevet handleliste på mobilen mens jeg venter. MInutter spart. Drar på Rema, stresser avgårde, ser for meg den stakkars hunden uttisset og sulten. finner ikke mobil, ok, da ligger den hos frisøren. Handler uten handlelapp. Betaler med cash fra banken. Drar til frisøren, der er ingen mobil, nå ja den ligger i fleecejakka, innenfor utenpåjakka. Da hadde jeg den likevel. glad og lykkelig kjører jeg hjem. Jeg hører voff voff voff inni huset. Jeg har en pakke i baksetet, åpner bildøra for å ta den og der ligger væska med pengboka. sukk. Åja, nøklene ligger i væska, endevender væska, ingen nøkler. Å ja det er sant, jeg hadde lært fra i går, nøklene ligger i jakkelomma ja. En lærepenge. Stresser man, da kobler man ut de få hjernecellene som enda virker og da bruker man lenger tid.

Jeg legger ved en fin artikkel som jeg kan huske på neste gang jeg er i en sånn situasjon

http://www.lwmagazine.no/bevissthet-balanse/finn-ro-midt-i-kaoset-2

Ikke stess

I dag