Hvis jeg skulle skrive om en film som jeg virkelig forguder og kan se om og om igjen, så er det filmen “Så som i himmelen” fra 2004

For mange vil nok dette være en film de kanskje synes er kjedelig men for meg er den selv livet

Det å finne grunntonen i seg selv, finne ut hvem man er inni seg

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Begripe at livet er kort og vi må gjøre det beste utav det man har

Jeg kan se den om og om igjen og bare nyte og tørker tårer hver gang

Teksten under er tatt fra http://www.kulturvinduet.no/sider/tekst.asp?side=7326

Sammendrag
Daniel Dareus (Michael Nyqvist ) er en verdensberømt dirigent og komponist som helt siden han var liten har ønsket å skape by Text-Enhance” href=”http://www.kulturvinduet.no/sider/tekst.asp?side=7326″>musikk som åpner menneskers hjerter. Midt i karrieren rammes han imidlertid av hjerteinfarkt og blir tvunget til å endre retning. Uten at han helt kan forklare hvorfor, velger han å reise til den lille bygda Ljusåker i Norrland. Der bodde han de første barnårene, men familien valgte å flytte da Daniel ble svært mobbet for sitt fiolintalent. Nå er det ingen som kjenner han igjen ettersom han har byttet etternavn.

Daniel kjøper den gamle skolebygningen og forsøker etter beste evne å innrette seg mens bygdefolket stadig kommer innom. En nabo klarer å overtale ham til å komme for å høre på det lokale kirkekoret, og det ender by Text-Enhance” href=”http://www.kulturvinduet.no/sider/tekst.asp?side=7326″>med at Daniel får jobb som kantor i den lokale kirken og overtar ansvaret for det meget sammensatte koret.

Koret viser seg å bli en suksess under Daniels ledelse, og det medfører både beundring og misunnelse. Han får mange by Text-Enhance” href=”http://www.kulturvinduet.no/sider/tekst.asp?side=7326″>venner, men skaffer seg også uvenner som sterkt misliker det som skjer på øvelsene. Alle får være med i koret; gaphalser og psykisk utviklingshemmede, unge og gamle, fromme og kirkefremmede. Målet er å bli gode nok til å kunne gjennomføre en konsert og siden reise til en korfestival i Østerrike, med alle medlemmene, hva enn familie, ektefeller eller andre måtte finne på for å prøve å stoppe dem. I prosessen fram mot å finne sin egen tone – musikken som kommer fra hjertet – må de alle gjennom en endring i livene sine. Det kommer opp mange fortrengte følelser, og flere tilståelser, anklager, dype savn og triste hendelser blir trukket frem i lyset. De fleste opplever å gå fra et ganske trist, grått og tungt liv preget av religionens og samfunnets bånd og krav, til en hverdag fylt av latter, sang, humør og styrket vennskap. Også hovedpersonen må lære seg selv bedre å kjenne; Læreren må innimellom være elev. Mobbingen han opplevde som liten, gjorde at han mistet troen på mennesket og på kjærligheten. Gjennom koret og sangen oppnår han imidlertid det han drømte om som liten: å skape musikk som åpner hans eget hjerte.

Bakgrunn
Da Så som i himmelen ble satt opp på svenske kinoer, ble filmen møtt av begeistrede pulikummere og blandede kritikker. Hele 1,3 millioner svensker har sett filmen på kino til tross for at kritikkene har variert fra topp- til bunnkarakter, og filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film uten å nå helt opp. Kay Pollak er ansvarlig for både regi og manus. Han forteller at ideen til filmen kom da hans kone var med i et kor for flere år siden. Enkelte kritikere mener imidlertid at det hele ikke er så enkelt, og at filmen er en eneste reklame for egne økonomiske og åndelige interesser.

Siste filmproduksjonen Pollak var med på, var filmen Älska mig i 1986. Siden den gang har han vært aktiv med kurs- og foredragsvirksomhet om temaene by Text-Enhance” href=”http://www.kulturvinduet.no/sider/tekst.asp?side=7326″>personlig lykke og selvinnsikt. Han er kjent som en av frontfigurene innen New Age-sammenhenger i Sverige. Pollak har videre gitt ut bøkene Att växa genom möten (2001) og Att välja glädje (2001).

Trailer fra filmen i linken under

http://www.filmweb.no/trailere/article70615.ece

Frida Hallgren og Michael Nyquist spiller hovedrollene svært troverdig

Kay Pollak er regissør og gjør en fantastisk jobb

Sengene fra filmen er og nydelige

Gabriellas song er vel en av de sangene som er mest sunget i kor

I filmen sunget av Helen Sjøholm

Gabriellas song

Det er nu som livet er mitt

Jag har fått en stund her på jorden

Og min längtan har fört meg hit

Det jag saknat og det jag fått

Det er ända vägen jag valt

Min fortröstan langt bortom orden

Som har visat en liten bit

Av en himmel jag aldrig nått

Jag vil känna att jag lever

all den tid jag har

Ska jag leva som jag vil

Jag vil känna att jeg lever

känna att jag räkker til

Jag har aldrig glömt vem jag var

Jag har bara låtit det sova

Kanskje hadde jag inget val

Bare viljen att finnas kvar’

Jag vil leva lycklig

För att jag er jag

Kunne vara stark og fri

Se natten går mot dag

Jeg er här og mitt liv er bara mitt

Och den himmel jeg trodde fans

Ska jag hitta där nogonstans

Jag vil känna att jag levt mitt liv

Jeg er og utrolig glad i den andre sangen fra filmen- Fly with me(Lenas song)

 Fly with me and take the sky

Close your eyes and feel the wind

You and I will live to see

When we reach the sky you will find

Fly away, take my hand

Spread your wings,reach the sky

I can make you believe life is rich, rich within me

So fly away, hold my hand

Feel the wind, take the sky

Love will find,  find a way

I believe in you

Fly with me

Night will fall and stars will shine

And the moon will shine to ease your mind

Questions why life’s so strange

Watch me fly, i’ll take you there to see