Det var en gang en pike som kledde seg mye i beige og i svart.

En dag kom hennes gode fe og sa

Dette er ikke den du er

Med et kast på tryllestaven skyllet fargene over jenta

Og for første gang på lang tid følte hun at hun var seg selv

Nå sprudler hun av glede og legger igjen en stl av magi hvor hun enn går

Disse ordene er ikke mine og siden der jeg fant de, eksisterer ikke lenger.

Men jeg synes de er så fine at de fortjener et gjensyn.

Tenk om vi alle kunne finne fargene i oss

Tenk om vi kunne finne hvem vi er

Ikke la oss flyte med i stresset og jaget, men finne vår tone

Vi er så ulike alle sammen, men vi prøver desperat å være så like

Tenk om vi kunne finne vårt eget særpreg

Hvordan gjør man det da, spør du kanskje

Jeg kan ikke svare deg på det, for svarene er også kun for hver og en av oss

Vi har hvert vårt svar og ingen andre kan lete for oss

Men fargene er der

De venter bare på å få komme til syne i all sin prakt

Det første vi må gjøre er å tørre

Og vi må ville det

Vi må ville slutte å gjemme oss

Vi må ha mot til å gi oss til kjenne

Titt titt, her er jeg

Dette er meg

La oss finne kreativiteten vår

Omfavn de fargene som til enhver tid er riktig for deg

Prøv å ikke henge deg opp i hva som er mote, men hva du kjenner er riktig for deg.

Dette er meg

Sånn vil jeg ha det

Sånn er det inni meg

Føle litt på hva som er meg, inni meg

Kjenne freden inni seg når man følger sitt hjerte

Kjenner du det

I dag