Se opp på, se ned på, se utover

 

I sommer satt jeg mye ute på balkongen.

Jeg ser toppen av fjellet Aksla, ved Åndalsnes.

Der åpnet Romsdalsgondolen nå i juni.

Fra godstolen min på balkongen ser jeg den gå opp og ned på fjellet.

Tusenvis av mennesker har tatt den i sommer.

Mange av oss som ellers ikke komme oss på fjellet, vi gleder oss over dette.

 

 

Når jeg  så fikk tatt gondolen og kom meg på toppen, følte jeg en frihet fylte kroppen min.

Jeg tenkte på hvor annerledes alt føltes her oppe i fra.

Hvor stor forskjell det var å komme dit opp og se ned, fremfor å sitte hjemme og se opp dit.

Når jeg så opp dit, var alt så langt borte, så fjernt og uoppnåelig.

Plutselig var det som om jeg eide hele verden.

Perpektivet mitt endret seg fullstendig, enda ikke noe annet var endret.

Scenarioet var jo likedan.

Ikke noe var endret der.

Det var bare jeg selv som fikk endret mitt eget perpektiv.

Jeg så verden annerledes.

 

 

Det var da denne tanken slo meg.

At av og til må vi tørre å se ting på en ny måte.

Vi må kunne snu og vende på noe og se på det fra nye vinkler.

Vi er så snar til å dømme andre.

Og jeg er ikke noe bedre enn noen andre.

Jeg er veldig raskt ute, som regel altfor rask, til å vite hvordan andre burde gjøre ting.

Eller å se ned på de som er litt annerledes enn meg selv.

Det er som om vi mener at alle burde være og mene som vi selv gjør.

 

 

Men vi ønsker vel ikke det?

Hva ville vi egentlig ha vært uten de som tør å være annerledes?

De som tør å tenke nye tanker, gjøre ting på en annen måte?

Det ville ikke vært noe utvikling i verden.

Ingen nye oppfinnelser, verden ville fortsatt vært flat.

Ja vi kan uffe oss over de som er litt eksentriske, le litt, men egentlig gjør de oss en stor tjeneste.

De tar på seg jobben med å gå først, uten å se veien foran seg.

Ja kanskje går de feil og må snu igjen.

Det skjer nok utallige ganger, men likevel bringer de inn noe nytt.

Og ut fra det nye, springer det igjen ut noe nytt og det er utvikling.

Så må vi prøve å leve fredelig sammen,  mens dette skjer.

Vi må tillate oss å være ulike.

Kanskje skulle vi ikke le av de som tenker annerledes enn oss selv, men respektere de.

Akseptere at vi har ulike synspunkter på hva som er riktig vei å gå.

Det betyr ikke at vi må være enige.

 

 

Kanskje skulle vi alle tatt en tur med en gondol i blant.

Alt ser nemlig helt annerledes ut når man kommer opp i høyden.

Når man ser vidt utover en hel verden man ikke ser fra godstolen hjemme.

Plutselig er ikke verden så liten lenger.

I dag

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg