Kanskje var det når jeg begynte å tro på miraklene

Kanskje var det når jeg begynte å tro på miraklene At det skjedde

Hvordan kunne det skje før jeg trodde at det var mulig

Var det tvilen som stoppet meg hele veien

Jeg hadde ikke tillit til prosessene

Det var det jeg måtte lære først

Jeg måtte lære om miraklene

Jeg måtte få vite at det var mulig

Lite kan skje hvis vi ikke tror det er mulig

Så enkelt er det

 

Vi står i gondolen vår

Vi staker ut kursen

Hvordan kan vi det med bind for øynene

Vi stoler på vårt indre kompass

Men for at retningen skal settes, må vi se stedet vi skal til

Hvis vi tror veien er stengt, hvordan skal vi da finne frem

Alle hjelpemidler blir gitt oss

Tegnene blir lagt til rette for oss

Likevel våger vi ikke å tro

Vi tror det hender kanskje andre men ikke oss

 

Så kanskje  var det når jeg begynte å tro på miraklene

Jeg måtte høre om de

Bestemme meg for å tro

Jeg har bestandig vært så redd for å bli skuffet

Erfaring har lært meg at morgendagen er ikke til å stole på

At verden rundt oss på et øyeblikk kan føles knust

Hvordan skulle jeg da klare å finne tillit

Det er jo umulig for det stemmer ikke med den virkelighet jeg har opplevd

Jeg har trodd på virkeligheten, ikke miraklene

Enda jeg har opplevd mirakler før

Jeg har opplevd at det har skjedd en gang før

Jeg var bare ikke klar for det den gang

Jeg visste for lite

Nå vet jeg

Nå er jeg klar

Nå er jeg klar for mirakelet igjen

Det er her allerede

I dag