Det er mildere og snøen forsvinner med vinden som suser.
Jeg er så glad i lønnetreet mitt, men gubben blir mer og mer misfornøyd.
Det vokser inn i huset snart, sier han.
Greiner må vekk.
Og nå når det blåser, er det lønneblad overalt.
Men de er jo så fine.
I går ble det fiskepause innført heldigvis.
Han kom hjem med 11 kg.
De to på toppen er torsk, de puttet jeg i fryseren.
Så lagde jeg frokostfiskekaker av 1/2 kg.
Resten ga jeg bort og jeg solgte, så fikk båt og garneier pengene.
Det er jo ikke gratis å fiske heller. Båt, garn, drivstoff, med mere.
Nå er gubben i gang med et nytt prosjekt fra enda en oppdragsgiver, så det blir fiskepause og det er ok.
Fisken skal spises også.
3. bok i trilogien til Torhaug kom i postkassa.
Den skal jeg lese i november. Gleder meg.
Neste uke når det er diett, passer det godt å jobbe med novemberlesestabel.
Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense
Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi
Lesestabel og kokebøker blir prosjekter neste uke.
Kjekt var det å oppdage at jeg hadde sitat på omslaget.
Det er alltid utrolig gøy.
Blandaball i går.
Godt levert i dag.
Merkelig hvordan alt jeg har bruk for, daler ned.
Jeg skal ha bakt brie i kveld og da er jeg veldig glad i å ha bakt pære med fikenmarmelade til.
Men jeg har ikke pære.
Så kommer gubben hjem med to pærer en dame har gitt han, der han er og jobber 😊
Jeg har ikke vært glad i lydbøker.
Jeg er ikke glad i podcaster, alt med lyd jeg må konsentrere meg om, stresser meg.
Likevel blir jeg nå dratt mot lydbøker.
Jeg er nemlig glad i den nye serien til Anders de la Motte og Måns Nilsson, men Aschehoug er utsolgt for leseeksemplar.
Men jeg er så heldig at jeg kan laste ned både e-bøker og lyd-bøker.
Derfor skal jeg nå øve meg.
Jeg lærer fra barnebarnet.
Hun blir snart to år.
Hun holder alltid noe i venstre hånden og jobber med høyre.
Når hun pusler eller styrer med noe.
Jeg tror hun med det bedrer konsentrasjonen sin og dette vet hun ubevisst.
Jeg prøvde derfor å sitte og rable med en penn, med høyrehånden, mens jeg hørte på.
Det fungerte faktisk. Jeg hørte hva som blir sagt og er ved godt mot.
Jeg har også tatt frem tegneblyanter i håp om at underet kan skje at jeg kan skrive og tegne mens jeg leser.
At noen styrer hånden min, når jeg er konsentrert om å lytte.
Jeg har venner som gjør dette og jeg er grådig misunnelig, så jeg vil også.
Jeg har også planer om å strikke dukkeklær.
Først en genser i samme mønster som småjentene fikk, bare med motsatte farger for jeg har mer lyst garn.
Kanskje jeg greier å lytte og strikke.
Det gjorde jeg jo masse i timene på gymnaset.
Jeg har bokomtaler som skal skrives og 200 sider igjen av Det beksvarte hjertet.
Her har jeg jo kjøpt den neste boken, The running grave, i lyd, på engelsk, så med det legger jeg til en ekstra belastning med språket i tillegg.
Så med det, ble bordet mitt enda mer overfylt.
Heldigvis overfylt med gleder og utfordringer.
I dag
