I dag er jeg svært usikker.

Hva skal jeg gjøre?

Det er nydelig vær ute.

Slikt vær jeg og Tutta elsker, for da kan vi sitte ute.

Selv om jeg har covid er jeg ikke så syk at jeg ikke kan sitte ute.

Men….

Vi satt ute i går og det var nydelig.

I natt derimot gikk coviden til angrep på halsen min.

Den var litt sår fra før, men ikke noe jeg brydde meg om.

I natt derimot måtte jeg opp og ta en Paracet for å få sove.

Og det er da jeg spør meg selv om det var den kalde luften.

Jeg hadde fleecejakke med høy hals og teppe og var ikke frossen.

Likevel puster jeg jo inn den kalde luften..

Tutta sitter og passer på varmeteppet og venter på meg.

Hun er klar for å gå ut.

Jeg må uansett vente litt, det er for tidlig på dag.

Men tør jeg?

Og greier jeg å sitte inne når jeg har en kropp som gjerne sitter ute?

Jeg er jo langt fra sengeliggende, bare litt slapp.

En venn spurte gubben i går om hvordan går det med kjerringa.

Jo hun er jo som hun bruker å være, svarte gemalen.

Kanskje like godt han dro på jobb igjen i dag, før jeg fant frem kjevla.

I dag