Det har vært en litt strevsom tid for en med ikke altfor mye energi.

For det første har jeg strevd litt med formen.

I tillegg fikk jeg ny laptop for en måneds tid siden og den har skapt mye frustrasjon.

Det er ikke mye som stresser meg mer enn data og internett-problemer.

Ja når det ikke er mer alvorlige utfordringer altså.

 

Det gikk nemlig ganske fint å  få lastet ned det meste.

Bilder kom på plass og email fikk jeg.

Det var bare det at Mail forsvant like fort som den kom inn.

Jeg ringte Microsoft og de fjernstyrte maskinen og sa at nå funket det.

Ja etter et par samtaler til India der de ikke hørte hva jeg sa pga dårlige linjer og de ikke hadde utdanning i romsdalsdialekt og jeg har utfordring med indiskengelsk.

pluss de samtalene jeg måtte avbryte etter å ha tastet, en og to, og to og frem og sju og tre, for så å komme til en robot.

Det er bare så innmari energikrevende for en som er sliten i kroppen.

23500500, da fikk jeg snakke norsk og jeg jublet.

En fra Hardanger vettu gjorde så godt han kunne, men det var likedan.

Han sa jeg måtte ringe Telenor og Telenor sa at dette måtte Microsoft fikse.

Slik holdt jeg på frem og tilbake.

Ja en gang ba de meg Fra Telenor om å bytte passord.

Det var jo bare sprøyt, tatt ut av luften fra en som ikke visste.

Hadde de enda latt være å svare når de ikke forstår hva det dreier seg om.

Jeg måtte vente flere dager mellom hver undersøkelsesøkt, for å hente meg inn igjen.

To av mine venner prøvde de også og fant ikke ut noe.

Men sakte men sikkert via en på Telenor, kom jeg nærmere løsningen.

Han sa at i outlook finnes det en hake der man må krysse av for at mailen på webserveren ikke skal slettes men bli liggende som en kopi.

 

Jeg lette og Microsoft lette og jeg ble enda mer frustrert og fortvilt.

Ny PC og jeg får ikke brukt den.

Jeg turde ikke koble fra den gamle, men det viser seg at hadde jeg gjort det, ville det løst seg.

 

Når jeg er frustrert spør jeg om hjelp.

I går kveld når jeg la meg, sa jeg at nå måtte jeg ha hjelp.

Mens jeg lå og vridde meg og ikke fikk sove, kom jeg på mitt eget gode råd som jeg maser så mye om.

Fokuser på løsningen, ikke på utfordringen.

Se for deg at det løser seg.

Så sier hjernen min at jeg må sjekke telefonen for jeg la inn Mail der like før jeg fikk pcen.

I det jeg våknet i dag, fyltes jeg av en enorm optimisme.

Jeg visste inni meg at i dag skal det skje.

I dag skal det ordne seg og jeg ble så glad inni meg.

 

Jeg lette på telefonen men fant ikke noe.

I går spurte jeg på Facebook om noen visste svar og ei foreslo at jeg skulle spørre på Telenorsiden der.

Jeg så gjorde og minutter etter fikk jeg svaret.

Sjekk alle gamle enheter og veiviser til hvordan jeg skulle gjøre det.

Telefon ok, iPad ok, men den gamle pcen, der lå nøkkelen.

En rute å krysse av for ikke slett meldinger og en popserver som overkjørte alle de andre IMAP serverne.

Der lå feilen.

Takket være Telenor, fikk jeg hjelp til slutt.

Så ringte den hyggelige damen jeg snakket med på Microsoft i går og lurte på om alt var i orden nå.

Hun ville sende meg en Mail og hvis det enda ikke fungerte skulle jeg svare der og hun ville ringe meg.

Nå har testmailen ligget i tre timer, nye har kommet til og ingenting forsvunnet.

Jeg ble så lykkelig at jeg kastet meg rundt og fikk vasket gulvene mine.

Det har nemlig vært utsatt lenge fordi energisparing har vært skrudd på slik at jeg skulle få laptopen i orden.

Nå er jeg hoppende glad.

Formen er bedre blitt og nå må det gå fremover.

Snart blir det livesendinger på ny laptop.

Og jeg skal følge undervisning på Zoom fra England om healing og mediumskap.

Jeg skal gå tur i skogen og nyte sommeren som er på vei.

Jeg er klar for nye utfordringer.

I dag