Jeg var hos psykomotorisk fysioterapeut igjen i går.
Jeg fortalte at jeg var sliten og veldig stresset inni meg.
Jeg prøver avspenning og kroppen slapper av, men inni meg koker det.
I dag sov jeg nesten til 11 selv om jeg stupte i seng 23 i går kveld, helt kaputt.
I dag gikk jeg rundt kvartalet på Åndalsnes, kun noen få hundre meter.
Og sitter her på balkongen sliten.
Så går det opp for meg.
Det er på tide å tappe blod igjen.
Det har jeg ikke gjort siden april.
Derfor “koker” kroppen.
Men jeg skal vente til neste uke.
Kommer jeg for tidlig så det ikke er høyt nok, får jeg ikke tappet.
Da satser jeg på at det er årsaken.
Isfjorden ser man fra Åndalsnes.
I dag var det ærend.
Måtte ha litt sprudlende for i dag er det grilling hos venner.
Heldigvis er det på ettermiddag, ikke kveld.
Jeg liker det å kunne møtes tidlig og så ha litt kveld igjen hjemme for å slappe av.
Eneste bidraget mitt er å lage kryddersmør og det har jeg gjort.
Det er mye på planen min, selv om jeg lovte å prøve å kjenne etter hvordan det er å ikke planlegge for så å mobilisere.
Man er nemlig så programmert til å gå på ren vilje for å få noe gjort.
Men kanskje derfor er det fine oppgaver jeg kan gjøre når jeg vil.
Lage pesto for det vil kroppen min ha nå.
Lage juice, har gamle epler som skal brukes opp.
Bake flatbrød og brød.
Fermentere rødløk, cherrytomater og paprika.
Jeg er blitt så langhåret for frisøren min var utsatt for en ulykke.
Jeg har ikke lyst til å gå til noen andre.
Jeg har et litt morsomt hår.
Jeg dro til Åndalsnes med vått hår.
5 min i bil og to små ærend senere er det tørt.
Ganske så praktisk.
Om enn ganske så uinteressant for alle andre.
Klar for selskap er jeg
I dag
