Når kroppen ikke vil gjøre det viljen vil, blir det noen nederlag.

Jeg bruker å prise meg lykkelig,  fordi jeg kun har plager som stort sett er smertefri.

Jeg greier derfor mye,  bare jeg hviler nok.

Men i dag ble det er nederlag.

Jeg var så superfornøyd i utgangspunktet.

Uken har startet så bra.

Mandag laget jeg Shawarma.

Bakte pitabrød som hevet enormt,  mens jeg satt i telefon med Thomas i Apple som hjalp meg med iPaden.

Hva jeg ikke kunne fortalt bestemor

Kjevlet ut og stekte.

Surret blandingen med kjøtt og løk og yoghurt og diverse.

Det ble godt, men synes faktisk det er like godt bare å surre kjøtt, løk, paprika, hvitløk, chili i woken.

Men greit å prøve.

 

I går dro jeg alle bokser med rester ut fra kjøleskapet.

Laks til forrett og kylling til hovedrett.
Da er det spist opp.

Jeg strøk en haug skjorter.

Svært fornøyd med meg selv.

Trekte på senger og vasket klær.

Du verden, du verden, tenkte jeg.

 

I dag startet dagen med bokpakke fra Aschehoug og Cappelen Damm.

Beste starten på dagen.

Jeg var på vekta og det jeg så der, gjorde også humøret bra.

Det var da jeg fant frem vaskesaker.

Jeg har nemlig et rom som bør vaskes ned og jeg skulle vaske trapper.

Og jeg vet at hvis jeg finner frem det jeg trenger, er det lettere å komme i gang.

Og jeg kom meg ned i kjelleren og fikk begynt, men måtte gi meg ganske fort.

Det var ikke krefter der,  pluss at kneet ble veldig vondt.

Hadde det bare vært kreftene, kunne jeg tatt litt etter litt.

Jeg hadde sånn troa på at nå skulle jeg få dette unna.

Jeg hvilte meg litt og tenkte at trappa til loftet og ned i kjelleren, det greier jeg fint.

Vel, der står bøtta.

Kneet slo seg helt vrang.

Det var så smertefullt at jeg hadde problemer med å komme meg ned igjen.

Ja, jeg er en pingle når det gjelder smerter.

Og når det blir smerter, så reiser kreftene rett i dass.

Så nå sitter jeg her.

Jeg har tatt en Paracet og jeg krysser fingrene,  for i morgen skal jeg til Ålesund og da skal vi jo spasere litt rundt.

Men jeg husker det var sånn etter forrige diettrunde for jeg sa da at tror det er som at når noe reiser fra kroppen, så kommer noe i klem.

Kroppen endres jo når vekta går ned.

Den gangen var det over morgenen etter.

Nå ble det et nederlag og humøret smalt rett ned i kjelleren.

Jeg trodde jo at nå skulle jeg få gjort dette til pensjonisten kommer hjem.

Det er så kjedelig at han må gjøre alt.

Jeg ville jo hjulpet han å stable mer ved også.

Nå må humøret jobbes opp igjen.

 

Da er det fint at jeg fikk denne flotte boka i dag.

Den er bare sååååå fin.

Med masse fine tegninger og ord. Og øvelser man kan gjøre for å skape glede.

 

Jeg kan glede meg over at iPad fungerer helt fint.

Nå kan jeg scanne dokumenter fra bildefunksjonen.

Og justere kantene. Tøffe greier.

For et hjelpemiddel iPaden er.

Ikke rart jeg digger den.

Men huttetu, det er over 750 sider og etter 150, fenger det meg ikke, men siden gubben likte denne boka så godt at han anbefaler den til alle, ja da skal jeg lese den ut av huset.

Dessuten er det kommet en oppfølger, Svermens år.

 

 

 

Fortsatt sitter nederlaget i kroppen.

Men det er jeg bare nødt til å tåle.

Håper det gir seg til i morgen.

Og takk og lov for at jeg vanligvis er smertefri.

Heldig er jeg.

Det er slett ikke noe synd i meg.

Det går over, bare en bagatell kjerring!!

I dag