Alt er ikke bestandig slik det ser ut
Ofte er vi mennesket så snar til å dømme ut fra det vi ser.
Jeg selv er ikke noen unntak.
Vi observerer og vi gjør oss opp en mening og tror det er sånn vi oppfatter det.
Sannheten kan være en helt annen.
Grunnen til at jeg tenker på det akkurat nå er fordi jeg sitter her i skyggen på balkongen og koser meg.
Jeg skriver, spiller litt og skal begynne på ny bok i dag, noe som bestandig er spennende.
De som følger meg, ser på bloggen min en dame som er engasjert.
De siste ukene har jeg vært land og strand rundt på ferie.
Tilsynelatende svært aktiv.
Møtt mange fine mennesker og hatt fine opplevelser.
Det dere derimot ikke har sett er timen jeg har lagt meg nedpå etter frokost på hotellet, for å roe stresset i kroppen.
Alle gangene jeg har begynt med noe for raskt, slik at jeg blir pottetett og brekker meg for jeg fylles av slim.
Timene i senga med føttene høyt, mellom avtaler, for å hente meg inn igjen.
Dere ser nok han jeg bor sammen med, som hjelper meg å hente ting mens jeg tilsynelatende sitter der og gidder ikke.
Han som akkurat nå har med alle tre barna på lekebutikken mens jeg sitter her og ikke gjør annet enn å skrive disse ordene.
Dere ser heller ikke tårene i øyekroken min når han sitter der med alle på fanget mens jeg vet at jeg er ikke aktiv nok sammen med dem, så det er han de foretrekker.
Alt dette er usynlig for dere.
Vi dømmer for lett etter det vi selv tror vi ser.
Vær varsom, kanskje ser du ikke alt.
I dag
