Du verden hvor de krangler

Du verden hvor de krangler noen ganger

Hvorfor kan de ikke bare holde fred

Være enig

Her forleden var de uenige igjen

Hjernen sa vi måtte ut og gå tur

Tur er sunt for kropp og sjel

Men kroppen ville ikke

Vil ikke, vil ikke, vil ikke

Jo, sa hjernen, vi skal ut og gå

På med skoene og ut

Men hva skjedde

Kroppen ropte høyt hele tiden

Jeg vil hjem igjen, hører du , jeg vil hjem

Tilsynelatende helt uten grunn

Vel, jeg gav meg og vendte snuten hjem igjen

Kroppen sukket lettet mens hjernen ristet på hodet

 

Men noen ganger er de veldig enige

Som noen turtelduer

Målet er skogen

Jeg elsker å gå i skogen

Denne dagen var hjernen og kroppen bestevenner

Helt enige og uten å krangle gikk de opp denne bakken.

Jeg bor helt nede ved sjøen

Her snur jeg meg og tar et bilde oppover veien

Her hadde vi en liten peptalk

Jeg sa at i dag skal kroppen få bestemme hvor langt vi skal gå

Kjære kropp, du ser skogen der oppe

Det er en stykke igjen dit

Du får bestemme

Nå overlater jeg avgjørelsen til deg

Du får snakke via beina

Jeg lar de få ha føringen hvor de vil hen

Det er vår og alle hjerter gleder seg

Se der ja.

Nå har vi kommet opp den bakken.

Og enda en til

Bare en liten sving igjen så er vi oppe.

Vi greide det i dag

Første gang kroppen har ønsket å gå helt opp i skogen

Jeg tror det må være et år siden sist

Solen skaper et magisk øyeblikk

Helt opp hit ville kroppen i dag

Egentlig protesterte hjernen litt akkurat her

Nå var vi kommet så langt og den ville enda lenger

Da satte kroppen inn kneet i kampen

Kneet og jeg har nemlig en avtale

Det skal smertefri men få lov å protestere hvis jeg skal ta det med ro

Nå knirket det litt og sa gå hjem nå

Vær fornøyd med deg selv i dag

 

En litt annen vei ned igjen, bare for å vise at det er laaaaaaangt ned til sjøen


Her er Isfjorden.

Jeg bor helt nede ved sjøen, ca midt på bildet, så det er et stykke opp til skogen.

 

6 kommentarer

    1. HEi!
      Ja sånn er det av og til 🙂
      Med godt samarbeid kommer man seg langt.
      Du hadde en flott tur og kom deg lang og lenger enn langt. Små skritt – et om gangen – og lytte til kropp og hjerne. Det er tingen 😀
      Nydelig natur hos deg. Og flotte bilder fra turen 🙂

    2. ..hehe..kan kjenne igjen det der ja…noen ganger er det tungt å komme seg ut…andre ganger er det bare helt nydelig :)) For et fint sted du bor..nydelig natur og flotte bilder :)) Fin uke videre <3

    3. Nå måtte jeg le litt for meg selv, for du kan det der med å sette ord på ting 🙂 For jeg er enig med deg, kroppen og hjernen er langt fra enig bestandig. Men du fikk deg en fin tur i utrolig vakker natur. Så deilig å kunne se vannet, det savner jeg her. Må liksom litt vekk fra hjemmet før jeg kommer til den vakre naturen 🙂 Ha en herlig kveld 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg