Arthur Findlay, 2024, dag 4

 

 

 

 

Å lære seg selv å kjenne

Er det mulig?

Ja til en viss grad

 

 

Og det er vel det disse reisene hit dreier seg om.

Vi møter fortiden via familie som dukker opp.

Noen ganger ubehagelig,  men det må nok til for at vi skal gi slipp

 

I morges hadde jeg en samtale med min mor og jeg må innrømme at det kom noen tårer.

Kanskje jeg snart kan slutte fred med fortiden og konsentrere meg om fremtiden.

Beskjed etter beskjed fra både den ene og den andre som går på samme tema.

Vi startet i dag med en gripende tale fra sjefen sjøl, Eileen Davids

Hun er en vidunderlig eldre dame har jeg tenkt, men fant utvist hun er bare to år eldre enn meg. Det betyr vel at også jeg er en eldre dame.

Hun snakket om hvor viktig vi er, hvert enkelt menneske.

Det er så lett å glemme i hverdagen.

Men husk et smil, noen gode ord, et klapp på skulderen.

Ofte er det nok for å løfte et menneske.

Og husk å sende ut det gode, for da får du det tilbake.

 

Så ble det gruppearbeid og nå er det action.

vi bytter på og snakker transetale.

Vi ble delt i par.

Jeg snakket filosofi en gang, men så fikk jeg ned et par bestemødre.

Bestemødre er de som er lettest å få tak i, hehe.

Jeg liker å ta ned de som har gått bort, mer enn bare å få ned kloke ord.

Selv om også de var personlige denne gang.

det er fint, for da får man bekreftelse på at det man sier stemmer.

 

Lunsj var det bakt potet med chili og kake.

 

 

I ettermiddag var jeg på cabinett forelesning.

Det ble litt tungt,  for bare de som ikke har prøvd dette før, fikk prøve.

vi hadde dratt for gardinene,  så jeg ble grenseløst trøtt av å sitte og observere 1,5 time.

Men….. med de to siste fikk jeg belønningen.

Jeg ser ikke energier fysisk, men jeg fornemmer at noen er der.

Hos den ene fikk jeg en mann som holdt et barn i hånden og det var noe vedkommende kunne gjenkjenne.

Så fikk jeg med den neste en bestevenn og en hund som lekte rundt henne.

Når man ser at de blir rørt, da vet man at dette var viktig for dem.

 

I kveld var det demonstrasjon,  der Eileen tok ned sine personer som snakker gjennom henne.

Det har jeg sett to ganger før og det er rett og slett magisk.

Magisk var det, sterkt var det og fruen er nå sliten.

Ikke noe bar i kveld nei.

Nå er det avslapping, lesing og så soving.

En flott dag

I dag

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg