I dag er jeg på jobb.

Jobb, sier du, har hun jobb.

Jo da, jeg har jobb og jeg bruker mye tid på den.

Jeg er egentlig nesten alltid på jobb, selv om langt fra alt er betalt.

I dag er jeg på kontoret.

Jeg har bestillinger.

Jeg skriver jo Lillasjelord.

Ikke alle vet hva det er og det er ikke så rart, for det er jo et ord jeg har funnet på selv.

Det er personlige ord, skrevet via en persons energier.

Høres det rart ut?

Ja, det er litt rart, veldig spesielt faktisk.

Jeg får et navn foran meg og jeg liker å ha et profilbilde, selv om det egentlig ikke er nødvendig,

Det er mest for min egen del, jeg “leser”  ting lettere når jeg ser øyne.

Ofte får jeg en setning opp med det samme jeg får navnet.

Så setter jeg meg ned og skriver til dette mennesket.

Jeg begynner med den setningen jeg har fått.

Og i det jeg begynner å skrive, kommer ordene like raskt som jeg klarer å skrive, og jeg skriver ganske så raskt.

Bruker jeg pc-en, skriver jeg touch, så jeg kan skrive uten å se på tastaturet.

I det ordene er ferdig skrevet, leser jeg igjennom og det rare er at det er veldig få skrivefeil, i forhold til når jeg skriver foreksempel blogg.

Det kan være en bokstav eller to, men sjelden mye å rette.

Ordene handler om det vedkommende opplever eller har opplevd og hvordan denne er som person.

De er aldri fordømmende eller negativ, alltid oppløftende.

Det står aldri spesifikt hva det dreier seg om, men den som får de, de vet.

I går fikk jeg denne tilbakemeldingen:

Wooow…. jeg er målløs Dette var bare helt utrolig! Det er som å lese om meg selv… og jeg skjønner veldig godt hvorfor den sangen maste om å bli sendt til meg

I dag kom denne:

Hærregud så alt stemte jeg sitter nesten å gaper…

Jeg plukker bestandig en sang fra youtube som får være med til inspirasjon.

I går hadde jeg en utfordring, for det kom en sang med en gang, men jeg tenkte at den ikke passet.

Jeg prøvde meg frem for å finne en annen, men det føltes feil inni meg, så jeg ga meg og det viste seg å være riktig.

Jeg kjenner jo ikke disse menneskene jeg skriver til.

Jeg aner ikke hva de har vært igjennom, men likevel kommer ordene riktig.

Det er merkelig og det er fint.

Så å skrive Lillasjelord er en del av det jeg gjør, i tillegg til healinger, for det meste fjernhealing.

Fjernhealing betyr at vedkommende som vil ha healing, ikke er her hos meg, men jeg gjør som med ordene.

Jeg har navnet til vedkommende og setter meg ned og ser for meg at healing blir sendt til det beste for vedkommende.

Man trenger ikke være i samme rom, for å få eller sende healing.

Jeg tar også ned ord fra de som har gått bort.

Dette er det jeg gjør, som jeg tar betalt for.

I tillegg bruker jeg time etter time på bøker og blogg.

I og med at jeg får leseeksemplarer, føler jeg at skal jeg bli tatt seriøst, bør jeg opprettholde et visst volum og gjøre bra arbeid.

Jeg er ikke pålagt å lese noen eller betalt, men likevel gjør jeg dette til en jobb.

Denne måneden har jeg hatt lite leselyst, derfor har jeg ofte tvangslesing, som om jeg var på jobb.

Mest fordi følelsen av jobb, gjør meg godt.

Og bloggingen, hvor mange timer går det med der?

Uansett dag, ferier, hvor man enn er, så dokumenterer jeg med bilder og ord.

Det aller rareste for meg, er at de bloggene som omhandler meg og det jeg gjør på, er de som får mest lesere.

Jeg har flere lesere på en kjedelig dag her hjemme enn når jeg er på ferie til fjerne strøk.

Hvorfor vet jeg ikke og jeg synes det er forunderlig at det skal være noen som har interesse av mitt hverdagsliv.

Men kanskje er det at det er betryggende med hverdag, at ikke alle må være stasjet og pyntet og primadonnaer, men en helt vanlig kjerring.

Jeg vet ikke, men kjekt er det, for det også gir meg en verdi.

Det føles godt at jeg kan være der for andre, bare ved å være meg selv.

Vi trenger ikke å spille skuespill eller ta på oss en fasade for å være bra nok.

Vi er alle unike og vi utfyller hverandre, du er god til noe, jeg er god til noe annet.

Jeg er så heldig at jeg har en hel venneflokk, der vi har det sånn.

Vi utfyller hverandre og godtar at vi er forskjelllige og det er så deilig avslappende.

Det er ingen som er perfekte og det er heller ikke noe mål.

Så det var ordene mine fra kontoret.

I dag