I foredraget i dag ble det snakket om at mediumskap går to veier. Vi må lære å snakke med de og de må lære hvordan de når oss. Utviklingen og læringen vår stopper ikke om vi forlater kroppen vår. Det er ikke slik at vi går over til åndeverden og har svar på alle spørsmål.
Arthur Conan Doyle var svært interessert i mediumskap, mens han levde, og når han gikk over ville han kommunisere tilbake hvordan det var.
Han klarte det ikke. Bare biter av info som kom gjennom
De visste han var der, men han fikk ikke budskapet gjennom.
De lette etter det rette mediumet
Grace Cooke ble valgt og ved hjelp fra henne fikk han sagt det han ville. Dette var i 1930~årene
Her kan dere lese om henne.
https://spiritualpathspiritualistchurch.org/grace-cooke-physical-trance-medium/
Vi må bli et tomt fartøy , flytte all søppelet vi har i bagasjen unna, for det vil hindre oss i å få kontakt.
Man blir mer følsom, for nervesystemet blir trigget.
Energiene dine har en tykk gardin i starten, så blir gardinen tynnere etterhvert og det blir lettere å kommunisere. Det er øvelse og atter øvelse som skal til.
Første gruppearbeid i dag jobbet vi tre og tre. Jeg lot en mor snakke til datteren sin gjennom meg og det var sterkt. Alt jeg sa stemte, til og med avskjedsordene. De var de samme som moren brukte å skrive i mailene sine. Det er nesten helt uforståelig.
Nå skal jeg bruke transe når jeg skriver ord fra den andre siden.
I andre gruppe, satt vi i kabinett og igjen var det noen som kom gjennom meg. Temaet han snakket om var barn som vokser opp i dag, de er så åpne. De senser så mye og tror de er annerledes og blir lett sårbar. Det er derfor viktig at de som jobber med barn er klar over dette og søker kunnskap.
Etterpå ble jeg bedt om å gå dypere og det gjorde jeg men da fikk jeg etterhvert en merkelig stemme og noen rare ord og visste ikke om jeg skulle fortsette, så jeg begynte å le. Jeg turde ikke si de.
Halleluja, she said. Yes thats what she said. Halleluja praize the lord, she said.
Jeg kunne ikke si det, jeg ante jo ikke hva som ville komme. Men i det jeg skriver dette, forstår jeg hvorfor jeg fikk de. De viser nemlig at vi er ikke helt borte om vi er i transe. Vi hører ordene og vi kan stoppe. Ikke noe vil skje som er utenfor vår komfortsone. Takk og lov.
Det kan også hende at jeg er klar for å la de “flytte” litt dypere inn i meg. Jeg turde bare ikke. Følte jeg var på revyscenen igjen, men kanskje bringer de inn en slik person for at jeg skal forstå at jeg kan.
I workshop hadde vi et eksperiment. Lærer hadde invitert inn en rekke døde personer. Vi skulle deles i grupper på tre. Så skulle vi en etter en ta ned informasjon om den personen. Utfordringen var bare at vi fikk kun et nummer. Vi visste ikke hvilken person i verden dette kunne være.
Vel, så vi gjorde og resultatet var forbløffende. Det vi fikk ned stemte med personen det var. Jeg husker ikke navnet og kjente han ikke, men det var et kjent medium i England. Jeg vet ikke om alt stemte for det gidder jeg ikke sjekke, men det hang ihvertfall godt sammen.
Til slutt er det igjen public service. Musikk, fine ord og mediumdemonstrasjon.
Det er fascinerende å se lærerne jobbe. Det er utrolig med informasjon de tar ned.
Jeg begynner å bli litt matt og gleder meg til å komme hjem, men fortsatt to arbeidsdager igjen.
