Vi er på vei hjem.
Endelig har vi vært på cruise igjen.
Vi har stjerner i øynene.
Det har vært helt eventyrlig.
Hver eneste dag.
Vi er svært takknemlig over å ha muligheten til å kunne gjøre disse reisene.
Sjelen danser av glede og alle sansene har fått være med i gledesdansen.
Vi har sugd inn atmosfæren via lukt, smak, syn og hørsel.
Når man drar på ferie, forandrer tiden seg, på et vis.
De første dagene er det som om tiden stopper opp.
Dagene er lange og man føler man er så langt hjemmefra og at man har vært lenge borte.
Så går det seg til, dagene går og man nyter.
Og vipps så er det over og man er på vei hjem igjen.
Da innstiller man seg på det og synes det er godt også.
Men opplevelser er ferskvare, de falmer lett.
Man må nyte mens de er der.
Jeg fikk et morsomt oppdrag i det vi var på vei ut av flyet.
Vi satt på bakerste rad og snakket litt med de kvinnelige flyvertene.
Kapteinen fløy sin siste tur før han skulle bli pensjonist, så vi hadde i oppdrag å klappe ved landing.
Og så sier hun ene impulsivt, du sier vel noen ord til han du når du går forbi han.
Jeg hadde noen sekunder i det jeg går gjennom seteradene.
Der står han med tårer i øynene, tydelig rørt.
Brannbilen hadde akkurat stått og tatt i mot han med vannfontene i det vi kom rullende og deretter dusjet de flyet.
Så da sier jeg:
Jeg har fått et oppdrag med å si takk for innsatsen på vegne av de ansatte. Husk at livet er ikke slutt om man slutter å arbeide. Da skal man nemlig fylle dagene med så mange gleder som mulig.
Det må være dagens moral for oss alle.
La oss fylle dagen vår med det som gjør oss glad.
Det må ikke være dyre reiser, det kan være et smil fra en lite barn eller utsikten over havet, en fin sang som rører deg eller latter sammen med gode venner.
Lev livet så godt du kan, mens du har det.
I dag
Fine ord det <3
Var ikke så lett å finne på noen farten når vi måtte forte oss ut 😀