Jeg er en stor fan av programmet til Eivind Hellstrøm, Hellstrøm rydder opp hjemme. I en episode var han hos Marie, som ble overmannet av angst når hun kom inn på sitt eget kjøkken. For mange kan det være vanskelig forstå, men det er forholdsvis enkelt. Marie har mange vonde opplelser fra barndommens kjøkken. Hver gang hun så trår inn på kjøkkenet og skal prestere, kaster kroppen hennes alle disse opplevelsene i hodet på henne. Man blir angrepet av fryktbaserte hendelser og blir helt hjelpesløs. Det er mange ute der som Marie. Mange som har angst og den manifesterer seg på ulikt vis. Blogginnlegget i dag er derfor dedikert til alle de som føler de ikke er gode nok, og spesielt til Marie, som hadde mot til å stå frem og vise frem frykten sin for hele Norge. Det står all respekt av det. Så rop hurra for henne.
For de som ikke har sett programmet, kan dere se det her. Det kommer et par reklamer først, og deretter kan programmet sees i sin helhet
Du er så inderlig god nok
God nok akkurat som du er
La ingen lure deg til å tro noe annet
Hvis vi bare kunne stole på det
Stole på at vi er bra nok
Hvor godt ville vi vel ikke ha det da
Kan vi ikke snu på ordene
Hvorfor skulle vi ikke være god nok
Hvorfor hører vi på de som prøver å bryte oss ned
Hvorfor møter vi disse menneskene i livet vårt
Og gjerne er det de som står oss nærmest
Det er ofte de som sårer oss mest
Mye av det skjer mens vi er barn
Som barn er vi forsvarsløse
Forsvarsløse ofre for andres ord og gjerninger
Hvorfor
Hvorfor må vi igjennom alt det vonde
Hvorfor må vi måtte smake på det
Kanskje er det for at vi skal lære
Lære om akkurat de følelsene
Hvordan de smaker
Hvordan de kjennes ut i en kropp
Og hvorfor skal vi så lære
Jo, fordi vi skal bære en lærdom videre til de neste generasjoner
En lærdom om hvordan vi ikke skal være mot hverandre
En lærdom at det som er viktig i verden er det gode
Godhet, omsorg, kjærlighet og medmenneskelighet
Fremelsk de du er glad i
Løft dem frem
Barn, barnebarn, venner, kollegaer og andre medmennesker som blir ført deg i møte
La det bre seg som ringer i vann
Vær der for hverandre i godhet
La det være din lærdom
Gå ut i verden og vis alle hvordan det skal gjøres
Bruk de erfaringer du har gjort deg
Vær der for andre som trenger deg
Du er god nok
Du er mer enn god nok
Akkurat som du er
I dag
Der er vi uenig. Jeg har et veldig anstrengt forhold til Hellstrøms programmer, men det er bra at mennesker får hjelp, det er det ingen tvil om 🙂
Helstrøm er en myk god og flink mann:)
deveny: Ja, det er greit å være uenig, man skal ikke være enig om alt:) Ja, jeg er glad for hver en som sliter og får hjelp:) og det er er klart at det er jo ikke han alene, han har nok et helt psykologteam bak seg:)
fredlig: Ja, han blir jo tydelig rørt selv også:) Og modige er de som stiller opp:)
Hvorfor man ikke skal tro at man er god nok som en er? Det er fordi mange, mange mennesker blir fortalt og behandlet på en sånn måte fra de var små barn, og dette av de som skulle elske dem mest. Mange har en tung bør og bære. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre her I livet er lære å elske oss selv. Veldig vakre og gode og kloke innlegg fra deg 🙂 Klem
lulltove: Ja, helt enig og det er så trist at så mange må ha med seg denne ikke være god nok ryggsekken:)
Jeg så faktisk dette programmet. Og da det starta ble jeg litt småforbanna fordi den teite kjærringa ikke bare kunne ta seg sammen, herregud da, det var jo ingen på det kjøkkenet!! Men så, etterhvert fikk jeg på en eller annen måte “kjent” litt på følelsene hennes. Spør meg ikke hvorfor. Og da satt jeg der hulka og grein som en drittunge .. selv om jeg enda mener ho bare kunne ha skjerpa seg.
Jeg er vel en av dem som aldri har følt meg god nok. Verken i barndommen eller etter at jeg ble voksen. Men jeg har ikke hatt noen traumatisk oppvekst.. Derimot har jeg ei lillesøster som alltid var den flotte, flinke, pene, tynne. Foreldrene våre gjorde aldri forskjell på oss. Bestemora vår favoriserte faktisk meg. Likevel sitter jeg her, i en alder av 50, og fortsatt føler at jeg ikke strekker til …
Hos noen tror jeg bare dette er et eller annet som er innebygd. Dessverre.
Veldig gjenkjennelig tema. Akkurat slik har jeg det på kjøkkenet også og også i forhold til mat generelt. Det var så mye “støy” i spisesituasjoner i hele min oppvekst, at å spise hjemme alene det klarer jeg ikke. Det fremkaller en merkelig angst som jeg ikke har klart å få bukt med.
Men sammen med andre mennesker andre steder så klarer jeg å sitte ved et bord å spise, da koser jeg meg faktisk veldig! Derfor liker jeg å gå ut å spise, men dessverre liker ikke min bedre halvdel akkurat det så det blir ikke så ofte. Flott program dette, fantastisk at Marie har våget å stå frem.
Marit: Det som er hemmeligheten med at man ikke klarer å ta seg sammen, er at kroppen overstyrer deg. Den gjemmer på så mange opplevelser og har så mye frykt i seg, at det ubevisste slår ut det bevisste sinn. Da greier man ikke å “ta seg sammen” Da må man knekke en kode som gjør at man igjen kan ta igjen kontrollen. Det er mange som ikke forstår dette, for de har ikke følt det på kroppen. Ta et eksempel som å slutte å røyke. Man kan prøve tusen ganger og ikke klarer det. noen sier at man bare må ville det, men det er ofte ikke nok, for viljen varer ikke lenge nok. Hvis det ligger en frykt bak der ubevisst, noe det faktisk ofte gjør, så kan det sparke bein under en så en ikke klarer å slutte og man forstår ikke hvorfor. Det er derfor tankefelteknikker ofte kan hjelpe, da får man bort de følelesene som overmanner en og man kan bli mer rasjonell. Det ubevisste sinnet hos oss mennesker inneholder så mye mer enn det vi skjønner. Derfor kan du også sitte ien alder av 50 og fortsatt føle at du ikke strekker til. Dette kjenner jeg det blir et nytt blogginnlegg av <3
Kristin H: Ja, all ære til henne:) Jeg skal ta opp igjen dette temaet kjenner jeg i et nytt innlegg, for det er så mange som har frykt og angst i seg og kroppen bærer på så mye som vi ikke er bevisst at den gjør:)
Enig 🙂
Kari M Y Bakøy: 🙂