Det var en gang en pike som kledde seg mye i beige og i svart.
En dag kom hennes gode fe og sa
Dette er ikke den du er
Med et kast på tryllestaven skyllet fargene over jenta
Og for første gang på lang tid følte hun at hun var seg selv
Nå sprudler hun av glede og legger igjen en stl av magi hvor hun enn går
Disse ordene er ikke mine og siden der jeg fant de, eksisterer ikke lenger.
Men jeg synes de er så fine at de fortjener et gjensyn.
Tenk om vi alle kunne finne fargene i oss
Tenk om vi kunne finne hvem vi er
Ikke la oss flyte med i stresset og jaget, men finne vår tone
Vi er så ulike alle sammen, men vi prøver desperat å være så like
Tenk om vi kunne finne vårt eget særpreg
Hvordan gjør man det da, spør du kanskje
Jeg kan ikke svare deg på det, for svarene er også kun for hver og en av oss
Vi har hvert vårt svar og ingen andre kan lete for oss
Men fargene er der
De venter bare på å få komme til syne i all sin prakt
Det første vi må gjøre er å tørre
Og vi må ville det
Vi må ville slutte å gjemme oss
Vi må ha mot til å gi oss til kjenne
Titt titt, her er jeg
Dette er meg
La oss finne kreativiteten vår
Omfavn de fargene som til enhver tid er riktig for deg
Prøv å ikke henge deg opp i hva som er mote, men hva du kjenner er riktig for deg.
Dette er meg
Sånn vil jeg ha det
Sånn er det inni meg
Føle litt på hva som er meg, inni meg
Kjenne freden inni seg når man følger sitt hjerte
Kjenner du det
I dag