Lar du deg irritere? Hva får du ut av det?

Nedstenging av landet og at vi har mistet vår frihet, gjør noe med oss.

Og jeg mer vi lukter på gjenåpning, jo mer rastløs blir vi.

Det er som de siste dagene på jobben før vi skal ha ferie eller begynne i ny jobb.

Det koker inni oss.

Kanskje lar vi oss rive med av alle diskusjonene på facebook.

Men spør deg selv hva du får ut av det?

Hjelper det på humøret ditt?

Det er så mye som diskuteres, som man ikke kan gjøre noe med.

Noen protesterer iherdig på at det finnes ikke noe farlig virus.

Til dem vil jeg si at se på verden rundt dere.

Mange vil gjerne lukke øynene og se kun egen situasjon.

Hvis dere ikke tror viruset eksisterer, meld dere som frivillige.

Reis ned til de landene som er hardest rammet, til fattigstrøkene i India foreksempel.

Det er ikke sånn at hele verden frivillig vil miste inntektsgrunnlaget sitt.

Når verden stopper opp og vi ikke reiser, vil det nemlig lamme mange land.

All logistikk faller bort, alle bransjer rammes.

Men er det vits i å diskutere dette, nei

Det er ingenting vi kan gjøre til og fra, ja utenom å reise som hjelpearbeider selvfølgelig.

Og da er vi på neste tema som diskuteres i det vide og det brede.

Vaksiner.

Du verden hvordan man hisser seg opp.

Hvem får flest, hvem er mest rammet, hvor urettferdig er vi behandlet.

Og selvfølgelig er det like mange svar som det er mennesker.

Man roper opp om urettferdighet.

Noen vil at ungdommen skal få først, de har satt livet på vent.

Andre mener at vi gamle bør få først, som mister noen års aktivitet.

Byer med mest smitte eller likt fordelt utover landet.

Bør byer med mye smitte få før de byene med lite smitte.

Ja, si det, her blir man aldri enig.

Og da tenker jeg at jeg lener meg tilbake og lar myndighetene bestemme.

Og da er vi over på neste tema.

Enig eller uenig med myndighetenes håndtering av virusproblematikken.

Det diskuterer jeg heller ikke, da jeg ikke ser for meg at jeg har noen inflytelse på det.

Det eneste jeg sier at det er lett å være etterpåklok.

Å skulle ta bestemmelsene i forkant når man ikke vet hvordan ting utvikler seg, ja det er ikke lett.

Dette er en første gang situasjon, lett å sitte da og si hva man mener burde vært best.

Særlig når man ikke er av de som faktisk sitter midt opp i det og tar avgjørelsene.

Men en avgjørelse som diskuteres er, skal du ta vaksine eller ei?

Her er faktisk noe du har innflytelse på og som kan være verd å diskutere.

Med å diskutere mener jeg snakke om, ikke skjelle hverandre ut.

Å respektere hverandre og dele synspunkter er nyttig.

Men i de fleste diskusjoner går det over til skittkasting og da er vi over på, dette nytter ikke.

Ingen som føler de må gå i forsvar, vil lytte til motargumenter.

Så vokt deg vel når du diskuterer.

Gå ikke til personangrep om noen er uenig med deg.

De har også rett på å ha sin mening akkurat slik som du har.

Selv har jeg denne gangen valgt å si ja takk til vaksine.

Egentlig liker jeg ikke vaksiner, jeg vet faktisk ikke om det er så bra.

Likevel har jeg sagt ja, fordi jeg hører en stemme inni meg si at for meg er det ukomplisert.

I og med at kroppen min bruker å være klok, lytter jeg.

Men vet godt at det kan være hjernen som lurer meg trill rundt.

For egoismen kommer inn her, jeg vil ut og reise igjen.

Jeg er av type “gammel”, en av de som ikke vet hvor lenge jeg har helse til å reise.

Dessuten tenker jeg også på om det i etterkant av coronaen kan dukke opp ukjente ettersykdommer.

Slik mange me kommer fra Epstein Barr viruset, uten at jeg skal påstå det.

Så får vi bare se om noen år, hva som kan se ut som var det riktige å gjøre.

Uansett slenger jeg ikke dritt til de som velger det motsatte av meg.

Og da er vi igjen over på enda et diskusjonstema.

Hvem er det som smitter hvem.

Hvem er forsiktig og hvem er ikke?

I en liten kommune som jeg bor i, som har vært uten smitte, har noen vært uheldig og blitt smittet.

Om de har vært uforsiktig eller ei, ja det er ikke opp til meg å bedømme.

Jeg skal derfor ikke kritisere noen uansett.

Det er så lett å dømme andre.

Å sitte på sin høye hest og si se på meg, jeg gjør alt så riktig.

Ja jeg er ikke der, neste gang kan det være meg.

Det er vanskelig å være isolert, ikke alle takler det like godt.

Og mange kan gjøre alt de kan, men likevel blir de smittet.

Å sitte og slenge skitt, ja hvem vil det hjelpe?

Ingen

Alle må bare gjøre så godt som de kan.

Og for meg er det å holde fred, en av de tingene som gagner meg.

Hiver du deg med i en høyrøstet diskusjon, kjenn litt på kroppen etterpå.

Kjenn etter hvordan du føler deg?

Hjalp det deg på noe måte?

Vil du ha et sterkt immunforsvar og stå imot sykdom, er indre ro den beste medisin.

Det er da kroppen din har det best.

Å slenge rundt seg med sinte ord, ja det hjelper ikke på.

Så tenk deg om neste gang du har lyst til å protestere iherdig.

Er det noe du kan si som kan hjelpe?

Klarer du å holde deg rolig og snakker du med respekt til de som mener noe annet enn deg?

Ja for forventer du respekt, må du selv respektere.

Og føler du det er ingen vits i å blande seg inn, ja da lar du være.

Det er ihvertfall den avgjørelsen jeg har tatt for meg selv.

Hva du gjør, ja det er jo opp til deg, gjør det som du føler er best.

I dag