I dag er det egne bilder som blir brukt.  Følg meg gjerne på facebook: www.facebook.com/Lillasjel

Shopping

De beste skjønnhets-kuppene på Black Friday

Jeg er blitt helt tussete og rar

Ja, nå sier gubben at det har jeg bestandig vært

Nå har jeg likevel klart den bragden å bli verre

Jeg har nemlig fått helt dilla på skogsveier og stier, ja og så dører, vinduer,hus, trær, blomster, himmel, elver, hav, stein, skogsbunn

Ja, jeg er blitt enda mer gal

Det vil derfor bli en del innlegg med disse elementene

Det med skogsveier og stier har jeg bestandig vært hektet på

Jeg har jo en høysensitiv hjerne og den suger  til seg alle assosiasjoner

Når man liker å skrive, kommer det godt med

Da kan jeg skrive alle disse funderingene ned

Når jeg ser en sti går igjennom skogen, så blir jeg fylt av en forventning

Det må ikke være real life, det kan være et bilde

Det kribler i kroppen av spenning

Jeg lurer på hvor veien fører hen

Som barn gikk jeg mye i skogen alene og derfor vekker nok bildene også barndomsminner

Minner fra den tiden man ikke hadde bekymringer for det som enda ikke hadde kommet

Man var fri og kunne bare være tilstede i naturen

Tiden før man stengte av for alle åndelige sanser og var mer var for energiene som var i skogen

Det skal ikke være åpent landskap for da er spenningen borte

Det skal være skog der, eller så skal man ikke se hele veien

Det er nettopp det som er spenningen

Man ser ikke hvor veien går, hvilke hindringer man møter, når den er bred, når den er smal, om det er en grind som må åpnes, om man møter medmennesker

Det setter i gang fantasien

Drømmene

Hva vil jeg i livet

Hva møter meg

Hvem møter meg

Hvordan kan jeg gjøre veien best mulig

Er det lyst der

Er det mørke

Er det godt å gå der eller er det vanskelig

Nå sier jeg ikke at jeg tenker bevisst alle disse tankene når jeg ser en sti, men kroppen min tenker de

Jeg kjenner det fysisk på kroppen

Jeg kjenner forventningen, spenningen, drømmeren i meg våkner til live

Jeg blir engasjert, inspirert, kreativiteten kribler inni meg

Ja, jeg er nok litt rar

Jeg skulle likevel ønske at alle kunne være så rar

Så rar at det å se en sti eller vei i skogen vekker så mye følelser i en

Det er fint

Det føles beroligende på en måte

Noen vil kanskje si at det er skremmende at man ikke ser veien videre

Jeg synes det er fint

Man må konsentrere seg om å ta et skritt i gangen

Tidsnok får vi se hva som er bak neste sving

Jeg har ingen frykt for fremtiden

Frykten har jeg ikke bruk for

Finner jeg en port som er stengt, vet jeg at jeg på en eller annen måte kommer meg videre likevel

Kanskje er ikke veien like bred og lett hele tiden

Vi skal lære av de utfordringene vi møter

Er vi heldig finner vi en benk der vi kan hvile oss litt

Bak hver sving skjuler det seg nye utfordringer og nye spennende møter og opplevelser

Måten vi nyter reisen på er opp til oss selv

Vi kan vandre alene eller sammen med andre

Vil vi se mulighetene eller vi vil fokusere på begrensningene

Det er helt opp til oss

Hver dag vi våkner får vi en ny sti å gå på

Da er det like spennende hver dag å se hva vi finner langs stien vår

Hvilke muligheter venter meg

Porten står åpen

I dag