Noen ganger er det som om vi har bind for øynene
Vi ser ikke det som er midt foran nesen vår
Kanskje vil vi ikke helt se det heller
Det kan være ubehagelig
Men det kan også være så lett
Så lett at vi ser det ikke fordi vi tenker for vanskelig
Så hva gjør vi da
Hva gjør vi for å klare å se
Vi kan ikke virre rundt med bind for øynene
Da finner vi ihvertfall ikke veien
Så la oss ta av bindet
Finne papir og blyant
Så skriver vi ned der vi føler vi står fast
Vi skriver og skriver
Alle de rare ordene vi ikke forstår hvorfor de kommer
Vi ser ingen sammenheng
Det er som om de kommer hulter til bulter, uten noe system
Men så plutselig er det som det løsner
Nå forstår vi hva vi skal gjøre
Det er som om det lyser opp inne i hodet
Får du ikke til å skrive, sier du
Ja, hva gjør du da
Kan du tegne eller male
Kan du synge
Kan du snakke høyt til deg selv i speilet
Kan du late som om du er din beste venn som ber om gode råd
Tenker du best, når du går ut i naturen
Eller har du mest lyst til å lukke øynene og være stille
Finn din måte, din helt egen måte å jobbe på
Bare du får fjernet det bindet du har foran øynene
For akkurat nå ser du ingenting
I dag
Ja, viktig å ikke være blind. Men lukke opp litt, ta av bindet 🙂
frodith: Ikke alt vi liker å se 😀