I går hadde vi bruk opp tacoresterform.
tacokjøttdeig i bunnen. Oppå der skiver av squash og potet, chili, rødløk, tomater og paprika i biter. En boks kremost fra fryseren.
Toppet med ost, 35 minutter i ovnen.
Det ble godt det og kjøleskapet tommere.
I går kveld ble det forberedelse til ferie.
Baileys med is til kaffen. Kanskje blir det en i dag også.
Blåmuggdip og potetgull og Beck.
Ferdig med episode 45 nå, nærmer oss slutt.
Da blir det de nye Maria Vern, men vi så den første og syntes den var litt treg.
Håper de neste blir bedre.
Gubben har skrudd fra hverandre vaskehjelpen min.
Men jeg går ut fra at nå når delene er blitt rene og tørre, monterer han sammen igjen.
Jeg holder på å pakke og etter 47 år sammen og i en alder av straks 70 år, er han jaggu det blitt stri og egenrådig.
Vi har alltid delt toilettveske.
Jeg har jo ikke så mye stasj med meg.
Men tror du ikke han insisterer på at nå vil han ha sin egen.
Og argumentet er at han finner ingenting i min.
Det argumentet holder ikke mål.
Når vi har kommet frem, blir jo alt plukket ut og satt i skap.
Men ok, jeg har pakket min.
Nå får han klare seg selv.
Den lille der ja.
Ikke si noe til han, men jeg har plukket ut igjen tannbørste og nesten tom tannkremtube.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når jeg pakker.
Vi skal nemlig bo ei natt i Oslo.
Jeg har et skift, T-skjorte til gubben, tannbørster og hårbørste i sekken.
Hårbørste bruker jeg å glemme.
Formålet er nemlig å slippe å åpne koffertene på hotellet.
Da er det bare å trille dem ut klokken 4 om natten, uten å begynne å styre med dem.
Se her står de så fint ved siden av hverandre.
Bare vent til han begynner å mase etter det jeg har, men ikke han.
Haha, skal jeg si da. Har du ikke det du da?
Jeg har jo alltid pakket for oss begge.
Når vi drar innenlands, pakker jeg hans på ene siden i kofferten.
Når han skal ha noe, da drar han ut alt og finner ingenting.
Jeg derimot, tar hånda inn, leter litt rundt og simsalabim, der er det han skal ha.
Skal vi fly, da pakker jeg litt i hver koffert i tilfelle en koffert ikke kommer frem.
Husk det er humor, ikke alvor.
Jeg husker når flyet var forsinket og vi landet en time før båten skulle gå.
Heldigvis hadde vi full pakke og de stod og ventet på oss på flyplassen.
Fikset taxi gjorde de, men koffertene var ikke kommet enda.
Da lot de ei dame stå igjen ved båndet og vente på dem.
Her var det cruise eller kofferten, madam.
Så sier den luringen jeg reiste sammen med, har du medisinene dine?
Nei, sa jeg, de er i kofferten.
Kan du få dem hos lege om bord, spurte de.
Nei, det er stoffskiftemedisiner, sa jeg, det har de ikke.
Dermed drøyde de noen minutter og damen ringte og sa hun hadde funnet koffertene.
Gjett om jeg var glad når hun kom springende med dem.
Jeg får tårer i øynene enda, når jeg tenker på hvor glad jeg var, når jeg satt i taxien gjennom gatene i Barcelona, med koffertene bak meg.
10 minutter før avgang, stod vi på båten.
Nettopp derfor kjøper vi pakke med cruise og transport.
Da må de sørge for å få oss om bord.
Vi måtte trille med oss koffertene selv.
Vanligvis settes de igjen på kaia og de blir fraktet om bord.
Dette fordi ikke 3000 passasjerer skal fylle heisene med kofferter.
Når vi skal reise igjen, setter vi koffertene ut på gangen kvelden før.
Når vi går i land, står de der og venter på oss.
Jeg må ha gode sko, når jeg skal traske rundt i byene.
Varme, svette bein lukter ikke godt.
Da er det fint å ha med ekstra såler som kan kastes, når det blir ille.
Er det noe jeg har respekt for når jeg er i andre land, så er det sår og bakterier.
Bakteridrepende salve er derfor en av de tingene jeg har med i reiseapoteket mitt.
Pyriceptsalve har jeg ikke prøvd før.
Flytende jod i en liten flaske har jeg også.
Jeg får lett neglerotbetennelse, men hvis jeg stikker nedi pinnen som er i jodflasken, tar jeg nuven av den, med en gang jeg kjenner jeg blir sår.
Nei, jeg liker å være føre var, vil ikke ha noe tull.
Slik er været i dag.
Huset er borte.
Vi drar på kafé.
Når jeg kommer hjem, pakker jeg ferdig, sånn noenlunde.
Tar ut et par sko og en topp, for jeg må jo ha plass til Aperol, parmaskinke og parmesan hjem igjen.
15,5 og 17 kg, ikke verst det.
Her er bøkene som er med på turen denne gang.
De som blir lest, legges igjen.
I tillegg har gubben fått med et par som jeg allerede har lest.
Disse legges i sekken.
Jeg har lest bok 1 av Kjellsdatter, Jenta i Stenparken.
Den var innmari spennende og gubben skal få lese den først.
Så begynner jeg på bok 2 i denne serien, Himmelgården.
Nilla Kjellsdotter, Jenta i stenparken
Bøkene er Leseeksemplar.
Solhatt må jeg ha, men det er vanskelig å finne en som er perfekt.
Denne er gammel gammel, men har fungert bra, men nå er den slapp blitt.
De er jo ikke så glad i å bli vasket disse hattene.
Denne er nyere, men jeg tror lyset skinner gjennom bremmen og det er jo lyset jeg ønsker å skygge for.
Jeg tar med begge, så får vi se.
Helt ferdig pakket er jeg ikke, men enda flere dager igjen og deilig å begynne tidlig, så jeg har kontroll og ikke stresser.
To bokomtaler venter på å bli skrevet og enda har jeg ikke begynt på september presentasjon.
Dessuten skal jeg gjøre klar omtaler, for de som er med på ferie, slik at jeg bare trenger å fylle inn min mening og presentasjon over leste i august.
Men det får bli i morgen og mandag.
Nå skal jeg lage snitzel og pommes frites og så.skal jeg lese litt i denne.
I dag