Pladask, der falt jeg
Jeg falt i gryta
Klagegryta
Det er ikke så godt å være der
Ikke noe trivelig sted i det hele tatt
Men av og til stuper jeg nedi
Det føles som det er nødvendig også, fra tid til annen
Av og til, vil det ut det vi kjenner på
Vi kan ikke hele tiden ta oss sammen
Vi kan ikke hele tiden fortrenge det vi føler
Vi må få lette på trykket, la det såre få renne ut
Ut av systemet, ut av tankene
Jeg klatrer nemlig raskt opp igjen
Lettere forvirret, litt flau, men glad også
For når man faller, er det så deilig å kunne reise seg igjen
Koste av seg litt rusk og skitt og smile igjen
Da kan man kjenne takknemligheten bre seg i kroppen igjen
Utfordringene er der fortsatt, men de er lettere å bære
Man vet jo at mange har vonde sko å gå i, veldig vonde
Da føles det akkurat nå symbolsk at jeg bruker å gå barbeint
Jeg takker for at jeg har det så godt
I dag
Ja, man detter i klagegryta og går i sutrefella så det ljomer innimellom. Og ser ut som det må til, for å kunne glede seg over ting ellers 🙂
frodith: Ja, det er menneskelig <3
Kjenner meg igjen selv av og til ja:) men det er godt å få klage litt, så det må nok til det og.
Trine yvonn: Ja, innimellom må man få lette på trykket 🙂