Av og til er jeg den lille piken
Den lille piken som bor inni den store
Sårbar og redd
Roper om hjelp
Ønsker å bli trøstet
Ønsker å bli løftet
Det er som om den store, erfarne har krympet og blitt liten igjen
Tibake i kroppen til den lille
Den store kryper tett inntil den lille
Hei, sier hun, kan jeg få sitter her litt, sammen med deg
Selvfølgelig svarer den lille
Vi hører jo sammen du og jeg
Vi er sammen om alt som skjer
Det du føler, føler jeg og motsatt
Du er meg og jeg er deg
Hun er så veslevoksen der hun sitter den lille
Hun sitter på gulvet med ryggen til veggen
Veggen føles trygg ut, som en beskyttelse mot verden
For verden er litt skremmende til tider, både for den store og den lille
Dd snakker litt sammen de to
Den store holder hånda til den lille
Det er jo sånn at den som er stor, skal passe på de som er mindre
Hva da når den store føler seg liten
Når hun vil krype inn i den lille og gjemme seg så ingen finner henne
Vet du det st det er faktisk lov
Det er lov å føle seg liten og sårbar til tider
Det er faktisk ganske så menneskelig
Ved å anerkjenne de såre følelsene, kan vi lettere finne igjen styrken vår
Da kan vi vinke til den lille og bli stor igjen
I dag
Kan være godt å være den som får hjelp også ja.. selv om man fremstår som sterk og flink :)) Ønsker deg ei fin helg videre :))
God helg ønskes deg også, både den store og den lille av deg 🙂 annebe: