Når du kjenner den velkjente tyngden smyger seg inn i kroppen din
Når du kjenner varmen bre seg over skuldrene, nedover ryggen og fylle magen
Når du drar pusten, puster dypt ut og senker skuldrene
Du kjenner du legger ned forsvaret
Du strammer ikke musklene lenger
Du føler fred
Da er du der du skal være
Så ofte du kan
Ihvertfall et par ganger hver dag
Men du gjør det ikke, gjør du vel
Du lytter ikke til det hjertet ditt forteller deg
Enda du kjenner hvor godt det gjør deg
Hvordan du henter ny energi
Hvordan grubleriene dine forsvinner som dugg for solen
Det hjelper deg i hverdagen, det vet du så inderlig vel
Men vi vet du gjør så godt du kan, lille venn
Ditt store hjerte banker for dine medmennesker
Du er på god vei til å finne din plass, men mer venter på deg
Mye mer
Det vil gi dagene dine enda mer innhold
Det du må huske er at når kroppen din har vært sliten i mange år, må den få tid på seg til endring
Du går et spennende år i møte og du skal ta det med knusende ro
Stol på at alt blir akkurat som det skal
Ting legges til rette fir deg
Mennesker kommer deg i møte, de blir gitt deg for læring
Men det aller viktigste er at du jobber med freden inni deg
Det er da vi når deg best
Takk for at du er den du er og tillater læringen
I dag
Så sant, så kloke ord. Det er så altfor lett å la seg trekke til alle spennede ytre gjøremål, og å miste den indre forankringen. Når energien har vært ganske tom i mange år,, og den er begynt å komme tilbake, er det en utfordring å klare å ‘styre’ den for å være i balanse. Nok fred i kropp og sjel, nok gjøremål. Herlig og skummelt på samme tid😄 Tone
Ja, ikke noen enkel balansegang 🙂 Tone Alice: