Søndag var det så nydelig vær. Jeg gikk en tur i mitt barndomsrike. Jeg bor ikke så langt fra Marstein der jeg vokste opp. 12 år bodde jeg har under de bratte fjell før vi flyttet ned til sjøen. Elven heter Rauma og var en gang rik på laks. Det er den ikke lenger desverre. Vi har hytte lenger ned i dalen og der brukte vi å sette garn og få masse laks og ørret. Går man enda lenger bak i tiden så hadde tjenestefolk på gårdene her i dalen en klausul som sa at de skulle slippe å spise laks mer enn tre ganger i uken.. Oppover dalen her blir turistene fraktet fra cruiseskipene som ankommer Åndalsnes. Ca 50 skip i løpet av året besøker Åndalsnes. Det er 17 km fra Marstein til Åndalsnes. Kjører du videre oppover dalen kommer du til Dombås der veiskillet går mellom Trøndelag og Gudbrandsdalen.
Bekkeblomen stod i full blomst. Det var her jeg brukte å plukke den når jeg var barn.
Hei, hei titt tei, hvem er du
Ser du kompis de raringene der eller? Bææææææ
Vi møtte også denne majesteten men den var slett ikke interessert i å prate med oss
De er ganske så høye fjellene her oppe på Marstein. Det er ikke dette huset jeg kommer fra. Huset vårt ble revet i begynnelsen av 80 tallet av veivesenet for at veien skulle gjøres bredere. Vi var flyttet derfra da. Huset vårt lå et par hundre meter fra elven.
Det var fint å vandre litt på gamle stier og mimre litt. La energiene kjenne litt på hvordan det var når jeg var barn og levde et ubekymret liv her oppe. Brått en dag ble jo livet snudd opp ned i det min far døde før jeg var 12 år.
Takk for turen.
For noen fantastiske omgivelser Mariann, nydelig <3
E veldig fint der ☺har vært der for noen år siden.❤
Ja, vakkert 🙂 Raumabanen ble jo kåret til verdens vakreste togreise 🙂 Inger lisbeth:
Ja, du er velkommen 🙂 ikke så fint når tåka trykker halvveis ned i fjella 🙂 frodith: