Mange sliter med angst

 

Mange er plaget med angst og panikkanfall.

Vondt å forholde seg til.

Ofte vondt å snakke om.

Man kan møte lite forståelse fra de som ikke forstår hvordan det er å leve med angst.

Alle kan vi vel forestille oss hvordan det er når vi ikke får puste.

Når vi føler kroppen bryter sammen.

Redselen som da kommer.

Det er som om du skal sloss mot en løve.

Adrenalinet stiger og hele kroppen reagerer fysisk.

Jeg er takknemlig for at jeg ikke har dette, men jeg har så vidt smakt på det en gang.

Den gangen var det en situasjon som utløste det.

Likevel forstod jeg at det var kroppens måte å reagerer på frykt på.

Angst og panikk er på en måte kroppens forsvarsmekanisme.

 

Hva kan jeg så bidra med når jeg møter mennesker med angst.

Når jeg ikke selv har følt det på kroppen.

Jo, jeg kan lære av de som vet hvordan det føles.

Jeg kan ta de på alvor og lytte når de forteller.

Og for ikke å snakke om at jeg må tro på det de sier.

Selv om jeg ikke kan forstå det fullt ut, kan jeg prøve.

Det gjør man med å tro på det som blir sagt.

Være oppriktig interessert, men samtidig ikke prakke på noen noe vi tror er en løsning.

 

En fortalte meg at hun brukte å ønske angsten velkommen når hun kjente at symptomene kom.

Hun sa at hei, er det du som kommer på besøk.

Ja, jeg kan ikke si det var så hyggelig at du kom.

Vær klar over at jeg er ikke redd deg.

Jeg vet nemlig at du går igjen også.

Du blir en stund, så blir du mildere av vesen og så forsvinner du igjen.

Jeg vet at jeg kan hanskes med deg, så du får bare komme.

På den måten ble ikke hun så redd når hun kjente det kom.

Hun følte da at det gikk lettere over.

 

En annen fortalte at hun begynte på gå.

Når hun kjente det kom, så begynte hun å gå.

Nådde hun ikke å komme seg ut, gikk hun inne.

Hun gikk fra rom til rom.

Mens hun gikk var hun opptatt av det hun så rundt seg.

Hun kunne plukke opp ting og snakke om de.

Eller hun kunne se på bilder og kommentere de.

Hvis hun var på fremmede steder, snakket hun med seg selv om det hun så rundt seg.

Hvis hun var rundt gode venner som kjente til utfordringen, hadde de tegn seg imellom, så når hun begynte å få det, ble de med henne og gikk.

Det mildnet anfallene for hennes del.

 

Det er viktig at hver enkelt får finne ut hva som kan hjelpe dem.

Dette er jo individuelt.

Angst kan komme fra opplevelser når du var barn.

Jeg har snakket med de som har hatt stor nytte av tankefeltterapi.

Det kan hjelpe på følelsene knyttet til angsten.

Gamle, vonde opplevelser, kan nemlig sette dype spor.

Kroppen kan være vant til å reagere, på autopilot.

En som fikk angstanfall når flyet hun satt i begynte å aksellerere på rullebanen, hadde en kropp som da husket at en overgriper trykket kroppen hennes ned i bakken.

Det kan derfor være gamle opplevelser som ligger bak.

Noe som forteller kroppen at det er fare på ferde.

Det kan være tøft å fortelle at man har angst, men klarer du det, kan det hjelpe deg.

Å snakke om det, kan også ta bort litt av frykten som ligger bak.

Man er jo til enhver tid redd for at det skal komme et anfall.

Gjerne når det passer minst, som når det er noe man skal og har gledet seg til.

Finn venner du kan stole på, venner som du vet vil forstå.

Spør om hjelp hvis det er noe du føler vil hjelpe deg.

Kanskje greier du å snakke om det en gang, men ikke neste, det er helt ok

Ikke still for store krav til deg selv, men aksepter og vær stolt av deg selv.

Jeg ønsker deg lykke til og jeg er her hvis det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.

I dag

 

#angst #panikkanfall

10 kommentarer
    1. Man lærer av andres erfaringer, ikke bare av sine egne 🙂 Jeg tror kanskje det er flere enn vi tror som sliter med angst i perioder, men det skal liksom ikke snakkes om.

    2. Ja, helt sant. Viktig at man tør å snakke om det. Kanskje det er dette at det er vanskelig å forstå som gjør det vanskelig å snakke om også. Derfor viktig at de som klarer det, forteller hvordan det er 🙂 margarites:

    3. Jeg synes angst har blitt mer og mer vanlig at man tør snakke om….
      Men så har jeg både hatt det i nære relasjoner, gått på skole for å lære om det, og jobbet med mennesker med bl.a angst i mange år.
      Det var et nydelig bilde og nydelig tekst inni det…
      Vil også bare minne om forskjellen på frykt og angst. Jeg har mye frykt i meg, men jeg har ikke angst. For det er vel det som er det verste med angsten. At man ikke vet hvorfor man er så full av angst, det trenger ikke være noe konkret å “henge det på”. mens frykt er jo noe konkret man frykter, som også KAN gi angst, men i de fleste situasjonene gjør det ikke det.

    4. Ja, frykt har nok de fleste for ett eller annet. Men der er kanskje mer bevisst. Angsten kommer liksom fra ingenting og plutselig er den der, så langt jeg har forstått. For meg føles frykt lettere å jobbe med for da vet jeg hvordan jeg kan analysere den og snu den, men angsten er kanskje vanskeligere å få tak på? maiken:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg