Alle er vi mennesker

Vi er ikke følelsesløse roboter

Av og til får man følelsen av ikke å strekke til

Uansett hvor mye vi prøver, kommer vi til kort

Andre har forventninger til oss, som vi ikke klarer å leve opp til

Hva gjør vi da når vi føler det sånn

 

Jeg er jo et menneske med store følelser

Jeg kan derfor ta ting veldig tungt

Jeg kan få depressive tanker som går i loop i hodet mitt

Til og med om natten når jeg sover, kan jeg våkne med disse tankene

De gir meg ikke fred

De påvirker derfor ikke bare det mentale, men også det fysiske

Jeg blir fysisk sliten

Og jeg blir drittlei av meg selv

Hvorfor må jeg ta alt så dønn alvorlig

Mens andre kaster og går videre, lar jeg meg i noen tilfeller knekke helt

Jeg får en stor jobb med igjen å bygge meg opp igjen

 

Jeg ser selv en av tingene jeg gjør, som ødelegger

Jeg gjentar det negative

De negative tankene får turnere fritt i kroppen min

Jeg prøver ulike teknikker

Jeg prøver å si stopp, se et stopptegn i hodet

Ja, jeg stopper den tanken, men sekunder etter, er den på plass igjen

Jeg prøver flere ganger uten hell

Jeg prøver å bytte den tanken med en ny

Men på en eller annen måte tror jeg mer på den negative, istedetfor den positive

Hvordan kan disse ordene få sånn makt over meg

Hvordan kan jeg klare å stå stødig i kraften min uten å knekke

Plutselig er jeg som en fyrstikk som knekker med et knips

Hvor dro selvtilliten og gleden hen liksom

Hvor drar jeg for å hente de tilbake

Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv gang på gang

Jeg kan ikke klandre noen andre

Det er jeg som må pleie mine røtter så jeg står stødig når det stormer

Det er jeg som må stå opp for meg selv

Det er jeg som må sette grensene mine

 

Plutselig ser jeg båter

Først en seilbåt som glir gjennom vannet

Så en motorbåt i full fart

Forbauset ser jeg på de ulike båttypene som dukker opp i synsbildet mitt

Hva vil de vise meg med disse bildene

Det finnes ulike mennesker, hver med sin agenda og drivkraft

Båtene har og ulik drivkraft, ulik energi de må ha for å komme seg fremiver

Slik er det nok med meg og

Jeg må ut på leting igjen

Jeg må lukke igjen så ingen får stjele kraften min

Så får jeg bygge opp kraften min på nytt

Jeg har et godt grunnlag og jeg starter klatringen

Jeg fyller på med gode tanker

Jeg nekter å la de negative banke meg i hodet lenger

Jeg er klar til å ta jobben med å stå sterkere i egen kraft

Takk til de som viste meg at jeg aldri må åpne så kraften min renner ut

Nå er det på tide å stenge igjen

Jeg vil finne fred meg meg selv

I dag