Kjære vakre menneske på jorden
Kjenner du sjelen din
Hilser du på den noen gang
Eller fyker du bare forbi uten å puste
Vet du hva den liker
Kjenner du på kroppen når den sitrer av glede
Eller når den gråter fordi du glemmer deg selv
Midt opp i all travelheten
Du rommer så mye
Du rommer så mye du enda ikke vet at du har
Du har bare så vidt smakt på det
Visdommen er så stor
Så veldig stor
Den er så stor at du enda ikke har forstått det
En visdom du har med deg fra svunne tider
Gjennom energiene når du svarene du søker
Men vi venter på deg
Vi venter på at du skal bli klar
Klar for å søke
Klar for å forstå
Forstå at du nå skal videre på ferden
Videre i din søken
Søken etter kunnskap
Kjære vakre menneske
Din sjel tørster etter deg
Har du tid til å lære den å kjenne
Har du tid til å lytte til hva den ønsker
Du flyter ovenpå
Som en virvelvind fyker du avsted
Ta deg tid
Ta deg tid til å lære deg selv å kjenne
Ta deg tid til å finne essensen av hva du er
Hvorfor du er
Her
I dag
Så utrolig flott skrevet atter en gang;) Føler jeg gjentar meg selv litt her nå men:) Det er veldig godt å lese det du skriver:)
Vakre og meningsfulle ord. Tusen takk!
natheless: 🙂
birdbay: Det er jeg glad for 🙂 Disse ordene kom til en jeg kjenner i dag, øver meg på å ta ned ord til andre 🙂 Men det som kommer til en, passer gjerne til flere av oss 🙂
Skulle gjerne hatt en bok med hele dette innlegget i…. Helt nydelig.
maiken: tusen takk 🙂 <3 Da får jeg ta det med i en av bøkene jeg planlegger 😀