I går hadde jeg et innlegg om en søt, gammel dame som kom på besøk
http://lillasjel.blogg.no/1432747172_jeg_skriver_om_en_dam.html
På vei hjem fra jobb, slo det meg plutselig at jeg hadde hatt besøk av henne før
Jeg husket strikkejakken, en lys jakke med mønster
Hun kom ikke fordi et hus skulle bli renset
Hun kom fordi et hus var ferdig renset
Hun ville kanskje takke
Det er dette som er så vanskelig med å ha sånne besøk
Jeg er ikke god nok til å være nøytral
Jeg tolker altfor lett
Jeg legger til egne erfaringer og hva jeg tror
Dette er utrolig vanskelig
Det slår meg at sånn er vi ellers i livet også
Vi tolker ting ut fra erfaringer vi har gjort oss
Vi har innlærte mønster vi opererer etter
Over 90% av det vi gjør er ubevisst
Vi handler uten å tenke
Vi er formet av vår oppvekst
Jeg tror og vi bærer med oss våre forfedres historier
Jeg husker jeg så på Tv en gang en forskningstudie på mus
Det du lærte en generasjon, det kunne de neste generasjonene gjøre, uten opplæring
Kanskje det er litt sånn med oss mennesker også
Jeg tror ikke det ligger i våre gener
Jeg tror vi har det med oss i energiene våre
Det er ikke fysisk i kroppen, men det er i sinnet vårt
Alle våre handlingsmønstre er derfor så innmari innlært
Så innlært at det faller oss helt naturlig
Det er kanskje derfor det er så vanskelig å se oss selv
Se hva vi gjør som vi ikke burde gjøre
Det vi ikke ser, kan vi heller ikke endre
Nå sier ikke jeg at det må være sånn
Igjen er det kun mine tanker
Men det er tanker som fascinerer meg
For ofte lurer jeg på hvorfor det skal være så vanskelig å endre seg
Vi vil gjerne endre andre
Vi mener at for andre skal endring være enkelt
Men ikke for oss
Selv får vi ikke til å endre oss
Det er noe som ikke rimer her
Du vil gjerne at noen skal oppføre seg annerledes
Selv vil du gjerne slippe den endringen
Ja, er vi ikke sånn vi mennesker, at vi ser andre, men ikke oss selv
Kanskje det er på tide å ta av seg ryggsekken
Gå nøye og kritisk igjennom innholdet
Ta ut det som ikke bør være der
Legge til nye og praktiske ting
Kanskje jeg da når jeg får neste besøk, kan reagere annerledes
Kanskje har jeg da lært meg å være mer nøytral
Lytte uten å legge til noe fra egen historie og tro
Ja, hvem vet
Først må jeg finne ryggsekken
I dag
Så fint “bilde” med den “ryggesekken” som vi har med oss.. Den som er full av antagelser og overbevisninger som vi har tatt til oss som “sannheter” gjennom livet. Det diktet om å gå på leting i egen skattekiste gikk rett hjem hos meg. Nydelig!
karidansen: Det dummeste er at det er så godt gjemt at det er vanskelig å se hva som er i sekken, vi går på autopilot
Jeg tror at du er ikke en tom ryggsekk…Så uansett så har du noe OPPI der…Og man klarer ikke å KUN være et “redskap”. Jeg kan sammenlikne det litt med når jeg jobbet som tegnspråk-tolk. Jeg skulle kun formidle, være et oversetter-redskap, men den jobben passet MEG dårlig, for jeg synes det var nesten umulig… Håper du skjønte hva jeg mente. Jeg tror ikke det gjør noe om du SYNES litt i tillegg. Du er den som gjør noe utav dette, og du ER deg der inne uansett hva slags jobb du har
Så du fant løsningen. Det må da være vanskelig å koble rette hendelser og opplevelser rett sammen. Som du vet fascinerer dette meg, men jeg får meg ikke til å skjønne det helt. Hvordan noen kan vite…om du skulle “koble” feil, vil personene da komme igjen til deg for å,gjøre ting tydeligere eller klarere på noen måte? Sånn at de vet at de er forstått?
Nydelige illustrasjoner og dikt også, de skjønner jeg mer av
Skjønner ikke helt jeg heller
oftest kommer det frem etterhvert om det er noe man ikke forstår. Men jeg er ikke så erfaren så jeg trenger å lære mer. margarites:
Ingen har en tom ryggsekk
den er jo fylt av alt vi har opplevd, hele historien vår
det vanskeligste er å se hva som er innlært men som vi ikke vil ha. Hva vi kan plukke ut
frodith:
veldig intressant og mye er celleminne eller energier om du vil….alikevel er det noen av oss som gjør stikk motsatt av de andre i familien,med helt andre mønstre og andre reaksjoner til samme opplevelsene som de andre har -eller noe betyr mye emr for meg enn for dem og omvendt….hva er det da…..at mine energier er stabeis og ikkje vil huske eller?

Husker helt fra barnsben av at eg ba mamma innrømme eg var adoptert….ikkje fordi eg ville ha andre foreldre,men fordi eg følte at eg lignet ingen -av utseende eller følelsesliv….fremdeles er eg not outsideren i en ganske så ikkje så A4 familie…tross alt…
cuskima: Kjempespennende tanker du kommer med der. Jeg har og vært “annerledes” Jeg tror nok at det er ulikt fra person til person hvor mye man plukker opp og lar seg forme.Så settes alt sammen med personligheten vår og måten hjernen vår arbeider på. Jeg kan snakke om sånne tema i timesvis og gjerne med de som har andre meninger enn meg. Jeg elsker å samtale med de som tåler at man er uenige og respekterer og godtar alt man sier, ikke som sannhet men som en undring. Det tror jeg må bli dagens tema :))
Kjenner at jeg smiler..
Helt rett. Vi tror, og vi mener, og vi forventer..
Ikke bestandig det er rett nei.
Da lærer vi nok en gang at annet kan skje.. greit å møte slike dager også tenker jeg.
Ingen tvil at vi må være åpne og ikke ha for mange tanker om alt og alle..)
ja er veldig spennnende,men som du sier er nok masse nedarvet….men hvor kommer det andre fra….eller når noen går helt mot normen…
er så intressant å vite hva er det som gjør en av 6 søsken anderledes…..ingen er veldig vanlig i min familie…og flere er kunstneriske og skuespillere og jobber med underholdning…mens eg er helt motsatt og jobber mer på det indre……alikevel er eg mye mer utadvendt enn de som som jobber med underholdning…..som person…og 3 av søskene mine er mer overflatiske…penger betyr mye og status etc…..mens vi 3 yngste ikkje r så opptatt av det…..alikevel er eg helt forskjellig fra de alle…:D
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er vanskelig for meg dette, jeg har så lett for å legge sammen to og to og få fem
cuskima: Ja, det er spennende. Vi er nok en suppe full av ingredienser
hahahaha og mye krydder
Ja og noen spist ones sammen med noen giftige urter
:)cuskima:
hahahahah :D:D