How fragile we are
Ja, vi er skjør vi mennesker
Vi er sårbare
Vi er ofte hårsåre også
Det er ikke mange av oss som står som en steinstøtte i egen kraft
Skal tro hvorfor det er sånn
Hvorfor er vi så opptatt av anerkjennelse
Hvorfor føles det som om verden revner under oss, når noen er misfornøyd med oss
Ja, nå sier jeg ikke at alle er sånn, men veldig mange av oss er det
Det er ulike ting vi reagerer på
Derfor vet vi ofte ikke om at vi sårer hverandre
Vi klarer ikke å gjøre alt riktig for alle
Det kan ikke være noe mål heller
Jeg skulle ønske at jeg snart klarte å være tøffere
At jeg ikke er så snar til å føle meg såret
Jeg vil jo gjerne være meg selv
Da må jeg godta at noen ikke helt liker det
Eller at noen misforstår meg
Legger en hensikt bak det jeg gjør, som jeg ikke har
Hvorfor er det så viktig
Hvorfor er vi så sårbare
Hvorfor bryr vi oss så mye om hva andre synes
Ligger det noe i oss fra gammelt av
En urgammel redsel for å bli utskilt fra flokken
Sitte igjen alene
Vi dømmer oss selv ut fra det vi tror andre mener om oss
Vi prøver å passe inn under et idealmønster
Et mønster som ingen helt har klarthet i hvordan det ser ut
Hvorfor vil vi det
Hvorfor er dette så viktig
How fragile we are
I dag
Jeg bryr meg ikke om hva andre sier om meg. Et helt annet liv før og etter jeg begynte med det. Frihet til å være den jeg var
Vi er jo ikke alene her i verden. Vi omgir oss med folk hver dag, og da betyr det jo noe hva de rundt oss synes om oss.. Det er ikke så rart.. Selv om vi bør store på oss selv
Tordis: Ja, jeg er ikke helt der enda, men jeg trener:)
frodith: Ja, vi burde gjøre det:)
Vi vil jo gjerne at andre skal like oss og det vi gjør eller står for. Men noen ganger skulle vi kanskje vært tøffe nok til bare å være oss selv, fult og helt. Ikke sikkert det er store forandringen, men tenk om vi ikke behøvde å tenke på hva andre tenker og synes. Men jeg tror det ligger dypt inne i oss, og vi skal jo være sosiale, omgjengelige og kreative mennesker, med egne meninger og handlinger, og vi tar hensyn til verden rundt oss. Og det er slett ikke sikkert at det er så dumt…til en viss grad
margarites: Ja, det er nok noe med det, men til lags åt alle kan ingen gjera:)
Det var fine dikt.
svartbloggern: Takk:)
Det handler kanskje også om alt vi kan miste…
jeg vet jeg er sårbar nå. Alle valgene jeg har foran meg gjør meg ekstra sårbar. Det gjør vondt å tenke på det som skjer, samtidig som jeg vet at det er nødvendig.
Jeg er redd for å miste flokken… Jeg vet jo at det kommer til å skje, men hvordan en mister den er like viktig. Jeg ønsker at de skal skjønne hvorfor, og dermed kanskje ikke tenke vondt om meg.
Jeg tror det er mye av grunne til at jeg er sårbar. Jeg er redd for å såre andre.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det høres riktig ut, Vonde valg gjør en sårbar og da må man bare akseptere at man må få være det en stund, så blir man sterkere igjen senere.