Jeg er så glad i ord
Noen setninger er så fine
De gjentar jeg for meg selv
Disse ordene fikk jeg av min fbvenn Marianne
Hun skrev dem som en kommentar på bloggen min
Den lille setningen har jeg brukt mye i det siste
Hver gang jeg irriterer meg
Blir opprørt eller sint eller såret
Da tenker jeg:
Hva ville kjærligheten valgt
Da ender det ofte med at jeg endrer perspektiv
Jeg lar den jeg er irritert på, få være seg selv
Jeg lar ordene som såret meg, falle til jorden som urimelig
Jeg lar rett og slett de som er ulik meg, få være ulik meg
Ved hjelp av noen få ord endrer ting seg i hodet mitt
Det betyr ikke at vi skal godta alt
Tvert imot
Det kan bety at du må stå opp for deg selv, sette grenser
Kanskje du må gripe inn for å verne noen du er glad i
Å velge kjærligheten betyr ikke at vi skal være passiv til alt som foregår av ondskap
Vi skal fortsatt engasjere oss
Det er også kjærlighet
Neste gang du står midt oppi en situasjon
Stopp litt opp og tenk deg om
Hva ville kjærligheten valgt
I dag
Så fint at ordene betyr noe for deg også Mariann <3 Det er slik vi blir medskapere i hverandres liv <3 Vi høster alle av det samme kollektive feltet. Du har ofte med bloggen din gitt meg ordene som har forløst noe i meg der og da. Jeg er takknemlig for det <3
Størst av alt er kjærligheten.
Siv Svanem: ja det stemmer:)
marianne S Øverland: ja, du har mange fine og kloke ord, jeg setter pris på det. 🙂