Jeg tror. Vi mennesker spinner på ulike frekvenser.

 

Jeg tror

Vi mennesker spinner på ulike frekvenser.

Hele tiden  ekspanderer vi.

Hvis vi vil jobbe for det, skjer det raskere.

Noe skjer automatisk i takt med at energiene i universet jobber med oss.

Det er ikke uten grunn at organisasjoner som Nasa forsker på å kunne bruke denne energien vi omgir oss med.

Alt er energi og det er sterke krefter.

 

Når vi mennesker møtes, møtes energiene våre.

Vi må ikke møtes fysisk, men ha bevisst kontakt.

Jeg kan chatte med et menneske på den andre siden av kloden og vi begge kjenner energiene.

Men det er som om de må ha jording.

Det blir sterkere når vi er sammen.

Derfor er menneskemøtene så viktig for energiutviklingen vår, for at vi skal heve frekvensene.

Hvorfor skal jeg det, spør du kanskje da?

Jo fordi når vi svinger på en høyere frekvens, vil vi ha det bedre.

På de lavere frekvenser kan det være veldig tungt, både fysisk og psykisk.

Det er som når du kommer opp på et fjell og kan se ned på tåken.

 

Når du er midt inni tåkelaget, er det tungt.

Du ser ikke veien foran deg og det føles tyngre å puste.

Når så tåken letter, ja da blir alt mye bedre.

Slik er det også når du stiger i frekvens.

Livet blir lettere å håndtere, du ser klarere på et vis.

Det betyr ikke at du går fri for alle hindringer og alt blir rosenrødt.

Men du vil forstå mer, bruke mer ditt indre kompass og lettere finne veien videre.

 

Jo flere mennesker som stiger i frekvens, jo mer løses også tåken opp.

Vi blir mer opplyst, vi forstår mer.

Vi forstår at krig ikke skaper fred.

Vi må finne andre løsninger på sameksistens.

Vi må lære oss å bli mer tolerante, ikke dømme alle de som har en annen sannhet enn hos selv.

Så må vi dele av kjærligheten, ikke av fordømmingen.

Vi må velge å ha det gode som fokus i alle konflikter.

Alt dette blir lettere når tåken letter og flere kan se klarere.

 

Det har vært tungt i mange, mange år på jorden.

Energiene ligger som en tung tåke over mye av jorden.

Krig, ufred, maktovergrep, gjør noe med et menneske.

Det er lett å gå seg vill, man følger blindt en leder, selv om denne også er blind.

Man føler et behov for et felleskap, da er det lett å ty til det som virker sterkest.

Man glemmer å tenke selv, man glemmer sin indre visdom.

Man ser ikke hvor betydningsfull man selv er.

Man ser ikke sin egen skaperkraft.

Man ser ikke lenger miraklene kjærligheten kan skape.

Den uselviske kjærligheten.

 

Husk alle er en dråpe av havet, menneskehavet.

Ingen er over eller under, alle er sammen.

Tenk over hvordan du påvirker dråpene du omgir deg med.

Vær ikke så opptatt av hva andre gjør, men hva kan du selv gjøre.

Gå inn i ditt eget hjerte, åpne det opp for dine medmennesker.

Hjelp de ved å øke din frekvens så det blir lettere for dem å finne veien gjennom tåkehavet.

Jo flere dere blir, jo lettere blir arbeidet.

Ja innimellom blir dere motløse, når dere stanger imot uvitenheten, men ha tilitt.

Når dere kommer opp på fjellet, se dere rundt, nyt det.

Men klatre så ned igjen til under tåkehavet og arbeid dere opp igjen enda en gang.

Om og om igjen.

Slik er du med på å spre ditt lys, løse opp tåken for alle rundt deg.

Du er en verdifull medskaper til en bedre verden.

I dag

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg