Hva når man føler man vil gråte men gråten sitter fast

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Hva når det er en vond klump inni en, man ikke får tak i

Man er redd for hva det er inni den

Den kjennes ut som et verkebyll

En som sprenger på, så en nesten ikke får puste

En vet man burde åpne den, men man holder igjen

Hva gjemmer seg der inne

Kan det ikke bare gå over av seg selv

Kanskje er det lettere å bære smerten

Ja, jeg vet at det er bare å lure seg selv

Men hva gjør man når alt bare sitter fast

Man sier ja, få det ut, kom igjen, gi slipp

Men så løsner det ikke

Kanskje er det nok at jeg tillater

At jeg nå sier at jeg gir slipp

Så får vi se hva som skjer

Det er ofte slik at ting vi har opplevd sitter som knuter i kroppen vår.

Jo eldre vi blir, jo mer sitter det fast

Til slutt gjemmer vi og glemmer hele knuten.

Vi orker ikke face det.

Vi er redd for det som kommer, redd for å slippe taket, redd for hvilke reaksjoner vi får.

Om det er noe vi takler.

Så velger vi heller å overse det, fleipe det bort, snakke om noe annet.

Med det resultatet at vi knyter knuten enda strammere.

Jeg ser det ofte ved healing at det dukker opp hendelser fra en var barn, der det hele startet.

Det kan være små og store hendelser, som sorg, savn, svik, skuffelse.

Så får det vokse seg større og større.

Så tillat kroppen din å gi slipp.

Søk gjerne hjelp hvis du føler det er vanskelig, men si ja til å gi slipp.

I dag