Det å skrive er ganske så nytt for meg
Jeg har ikke skrevet noe som helst før jeg begynte å blogge
Å oppleve at ordene danser seg ned på tastaturet er en vanvittig opplevelse
Det å nesten ikke vite hva man skriver, før man leser det
Det å finne denne rare formen
Korte setninger, lite tegnsetting, var enda rarere
Pirkete som jeg bestandig har vært på sånne ting
Jeg gav på en måte slipp på kontrollen
Jeg turde å slippe meg løs
Tillate det som kom
Det er nok en stor del av skrivingen, det å tillate
Miste kontroll på et vis
Mange ganger har jeg tenkt at jeg ikke kan publisere disse ordene
I begynnelsen delte jeg bilder jeg fant på internett
Ettterhvert ble jeg inspirert av de som hadde egne bilder
Jeg funderte på om jeg skulle lage dem selv
Å skulle plutselig bli billedkunstner over natten, nei det var ikke mye sannsynlig
Prøvde å ta bilder, men akk nei, jeg er ikke ivrig nok
Jeg er ikke nok tålmodig til å lære det
Noen bilder blir ok, men det er alt liksom
Det var da jeg begynte å låne bilder
For et eventyr det har vært
Hvor mange tårer jeg har felt i synet av vakre bilder
Ja, det har jeg ikke tall på
For en glede de gir meg
Og jeg føler meg modig hver gang jeg tar kontakt
Tør jeg spørre, hva får jeg til svar og får jeg svar
Å få nei, er helt ok
Jeg har stor forståelse for at ikke alle ønsker min tekst på sine bilder
Det blir min tolkning
Den kan være motsatt av hva kunstneren har tenkt
Man kan føle at bildet blir ødelagt
Men når jeg får ja, hvilken jubel
For de som følger meg, blir det nye bekjentskaper i tiden som kommer
Nye samarbeidspartnere
Det betyr ikke at jeg glemmer de jeg har brukt
Takknemlig er jeg for hver og en
Men noen ganger må jeg inn med ny inspirasjon
Med det kommer det og ord til de jeg har på lager fra før
Jeg har en album der jeg lagrer til inspirasjon
Der blar jeg når jeg skal ha bilder til bloggen
Plutselig roper et bilde til meg
Det er som om det trår frem blant de andre
Det roper ut ordene
Inger Lefstad
Det jeg er mest redd for er at noen skal føle seg oversett, lite brukt
Men jeg kan ikke ta ansvaret for den følelsen
Jeg kan ikke bruke alt
Av noen finner jeg kanskje et eller to, mens andre har hundrevis
Det har noe med hvem som snakker til mitt hjerte
Det har ikke noe med at bildene ikke er fine
Det er mange nydelige bilder jeg ikke får til å bruke
De må ha plass til tekst, de må fylle bildet, de må vise teksten, de må gi ordene, de må snakke til meg på et vis
Dette er blitt min lidenskap
Jeg er blitt helt avhengig
Både av å skrive for å tømme hodet og for å leke med bildene
Når jeg tømte pc-en for bilder her i høst, følte jeg at jeg mistet noe av meg selv
Det ble så tomt liksom
Det var en lettelse å få de på plass igjen
Å gå denne veien krever mot
Man må tørre å vise seg frem, tørre å miste kontroll, ikke vite hva som kommer og hvordan man blir møtt
Sånn er hele livet
Vi kan stå utenfor og se eller vi kan driste oss uti det ukjente
Jeg har en merkelig drivkraft som drar meg uti ting uten at jeg helt er det bevisst
Det er helt snålt
Men ofte gjør jeg ting uten at jeg har vurdert det på forhånd
Likedan som ordene kommer uten at jeg har tenkt på de
Men det er fint
For med det føler jeg at jeg lever
Jeg føler jeg blomstrer inni meg selv
Jeg føler jeg tilfredstiller sjelen min
Jeg mater den med lykkelige øyeblikk
Så ta mot til deg
Det er ikke så farlig som du tror
Finn din lidenskap
Slipp kontrollen litt
I dag
Så utrolig fint innlegg om lidenskap, noe som betyr veldig mye for meg <3 Ordet passion eller lidenskap, er et ord jeg elsker å smatte på, og å kjenne i hjertet mitt <3 Det er viktig å ha noe å brenne for, en passion <3 Det er så deilig når ting kommer fra hjertet og bare flyter ut <3
Ønsker deg et fantastisk og inspirerende 2015 år, ikke minst hvor ordene danser i vei ut av hjertet og ned på tastaturet <3 Klemmer herfra.
Ja, man må liksom tørre å kaste seg LITT uti det 🙂 Skal man oppleve noe. Og det med blogg er LITT det som du også sier…Man vet aldri med respons, og man må tørre at folk ikke liker det en skrive.. Men det er det verdt ja 🙂
frodith: Ja, helt enig 🙂
passion4lifeandtravel: Tusen takk og takk det samme 🙂 Klem tilbake 🙂
<3 :-) <3
passion4lifeandtravel: <3
Jeg har drevet med automatskrift i mange år,litt sånn halvseriøst og svært sporadisk.I sommer skjedde flere ting i min bevissthet som gjorde at jeg måtte finne meg en måte å prøve å “sortere” litt på,det var da hjelperne minekom til meg og ba meg ta opp igjen interessen for automatskrift.Ettersom dagene gikk blei det nesten et krav fra dem om at jeg måtte gjøre det,så seint en kveld satte jeg meg ned,tente et lys og varslet at jeg var klar.Etter det har jeg passet på å sette av tid minst en gang i uken til automatskrift og det rare er at hjelperne mine vet når det skal skje før jeg vet det selv,det merker jeg med at aktivitet rundt meg tar seg kraftig opp.Og tenk at alt dette skjedde fordi at jeg ikke fikk valget,men bare måtte slippe meg helt løs.
Resten er historie,som muligens blir postet i bloggen min en gang i fremtiden,iallefall deler av det.
Jeg kjenner igjen det du skriver om at innlegg og små historier skriver seg selv,jeg opplever det på samme måte,noen ganger vet jeg ikke selv hva jeg har skrevet før etterpå,men har aldri opplevd at jeg har måttet redigere eller rette opp skrivefeil
Hilsen synskepeggy.
Livet mitt som klarsynt.: Spennende 🙂 Ja, de som kommer på den måten, slipper man å redigere, det er superrart:)
Utrolig mye vakkert og lese, sjelen min fryder seg med her…. takk, titter innom igjen snart.
Viktig og hive seg på toget som heter “livet” istedefor å bli stående på perrongen 🙂
margamor: tusen takk for fine ord og ja, vi kaster oss på toget:)