Når det er snakk om oppmuntring, da tyr vi til koselige bilder fra Eivor Johansen
https://www.facebook.com/EivorJohansensBilder
Jeg skriver jo denne bloggen for å bevisstgjøre mine egne sannheter
Hvordan henger ting sammen for meg
Jeg er jo en evig grubler med min høysensitive hjerne
Etter innlegget i går kom flere tanker
For de som ikke leste de, kan dere lese her
http://lillasjel.blogg.no/1385990637_medflelse_og_stakkars.html
Jeg fikk mange fine kommentarer og snakket med flere etterpå, som gav meg gode innspill
Det føltes veldig riktig for meg de tankene jeg hadde
Det er likevel en sår ting å snakke om
Det er og litt vanskelig å forklare hva jeg mener
Jeg vil derfor prøve å billedgjøre det litt mer, med eksempler for at folk skal forstå
Noen trodde at jeg mente at man ikke skal ha empati
Det er ikke det jeg mener
Empati er kanskje også et mye bedre ord enn medfølelse og synes synd i
Når man har Empati, kan man forstå hvordan den andre har det
Det jeg ville frem til i går var at vi skal lytte, vi skal forstå, men vi skal ikke trekke noen lenger ned
Det gjør vi ved å synes synd i dem
Hvis du møter noen på butikken som sitter i rullestol og du ser at vedkommende prøver å nå tak i noe denne ikke rekker opp til
Da spør du fint og hyggelig om du skal hjelpe
Selvfølgelig skal du det
Det du ikke skal gjøre og som jeg vil frem til
Du skal hverken si eller tenke, stakkars deg da som ikke når opp,huffa meg hvor fælt du har det, det må være ille å være deg
DET er å stakkarsliggjøre og slik vil ingen bli behandlet, for da drar du ned energiene
Behandle denne personen som en hvilken som helst annen person du møter
Hvor ofte hører vi ikke om handicappede som opplever at når folk skal snakke til de, så snakker de til den som er med dem istedetfor
De ser dem ikke inn i øynene og prater ikke direkte til dem
Slik skal det ikke være
Si at du går forbi en som selger =Oslo, gatemagasinet i Oslo
Hvis vedkommende spør om du vil kjøpe, så svar høflig
Se vedkommende inn i øynene, og smil
Om du kjøper eller ei, det er ikke det som er poenget
Si eventuelt nei takk med et smil eller si ja takk, gjerne og takk for handelen
Det er respekten det er snakk om
Respekten for et medmenneske
Den personen ønsker ikke at du skal stakkarsliggjøre han, synes synd i han
Han har ikke bruk for det, for det drar han ned
Vis respekt
Disse episodene er enkle å forklare, men det finnes andre som er litt vanskeligere
Har du en venn med en alvorlig diagnose, snakk med vedkommende
Si at når som helst du vil snakke, så er jeg her for deg
Hvis vedkommende da vil snakke, så lytt og prøv å forstå
Hvis du føler at du ikke greier å snakke om det, da er det en ærlig sak og du kan si det og
Si bare fra at jeg greier ikke å snakke om sånne ting, det er helt ok
Si at hvis det er noe praktisk jeg kan gjøre, så stiller jeg opp
Vær deg selv mest mulig, vær som om vedkommende hadde vært frisk
Snakk til vennen din som en frisk oppegående person
Det er kanskje der det ligger
Hvis du begynner å synes synd i , og stakkarsliggjøre, da vil du også forandre deg
Du vil forandre talemåte, stemmebruk og du vil synke i energi
Jeg vet om flere som har valgt ut hvem de vil tilbringe tid sammen med, når de syke
De orker ikke dem som drar dem ned
Hvis vedkommende er lei seg og gråter, så er det likevel ikke feil om du også feller tårer
Det er naturlig, det er ikke det jeg mener, du skal ikke være iskald, men være deg selv
Det er dette som er så vanskelig å forklare
Vi kan gjøre et lite eksperiment, et tankeeksperiment
Blir du med?
Les først
Synes synd i, synes synd i, stakkars
Så leser du
Empati og forståelse, empati og forståelse
Kjenner du forskjellen i ordene
Kjenner du at det ene gjør at du synker litt sammen, blir tristere, at du automatisk uten å tenke det, forandrer noe i hodet ditt
Med empati og forståelse, skjer det motsatte, du lyser mer opp, blir automatisk litt mer gladere i hodet
Eller er det bare i mitt hode, det er sånn
Uansett om du kjenner det eller ei, er det nettopp sånn ordene virker på hjernen vår
Negative og postive ladede ord
I og med at vi ønsker best mulig for våre medmennesker, ønsker vi dem jo det beste, det å løfte dem
Negativt ladede ord, de drar deg ned, mens de postive løfter energiene dine
Hvis du ser for deg at du skal snakke med en venn som er alvorlig syk
Du står utenfor døren og tenker, uff hvor synd det er i han, stakkars, så fælt han må ha det
Så går du inn til han og sier hei
Tenk deg situasjonen, hvordan vil han føle deg i det du kommer inn tror du
Tror du at du vil se oppmuntrende ut
Hva hvis du heller tenker
Nå skal jeg være meg selv, en god venn, jeg skal vise empati og forståelse og respekt, for det fortjener han
Kjenner du forskjellen
Så snart du sykeliggjør noen, så forandrer du både kroppsspråk og talemåte og energiene dine synker
Det har ingen godt av
Slik er det også med naturkatastrofer eller ulykker som skjer langt fra oss
Disse tankene vi sender ut, har nemlig vibrasjoner
Jeg vet at dette kan være høytflyvende og virke dumt på noen
Hopp da elegant over det
Tenk gode tanker, send postive tanker
Send dem ønsker om gode hjem, god helse, velvære og glede
De tankene går på de postive frekvensene og vil øke energiene
Det vil gi ringer i vann og skape bedre forhold
Det betyr ikke at ingenting vondt skjer i verden, livet er ikke bare solskinn
De tankene drar ingen ned
Tanker er energier som skaper ringer i vann i hele universet
Akkurat som Anne Grete Preus synger om i Sommerfulgvinger
I dag
Hviis du vil lese mer om Empati, klikk på linken under
Godt skrevet! 🙂
Det er ikke givet alle å ha forståelse om alt dette du skriver. Jeg tror jeg forstår noe hva du mener. Som sykepleier har vi i årevis balet med slike ting du skriver om her. Du skal være snill men ikke dumsnill. Du må kanskje gjøre ting som leder til smerte, men du må bare gjøre det uansett.
Tror ikke formen idag blir noe bedre av dette vanskelige emnet.
Torhild Elisabeth Granli: Å jo, formen kan blir mye bedre, se på de koselige bildene:) Ja, som sykepleier må man nettopp gjøre dette, behandle folk med forståelse og vise respekt og ikke stakkarsliggjøre dem:) Vise empati:)
Hanne: Takk:)
Godt forklart 🙂
Ha en fin helg 🙂
ibelieveinangels: Takk og takk det samme:)
dette med etikk er vanskelige greier, men jeg synes du har noen bra synspunkter her. Det eneste må være at det er vanskelig å kontrollere hva man tenker, sånn som du skriver at man ikke skal stakkarsliggjøre noen hverken ved å si det eller i tankene. Jeg synes også ikke noe særlig om dette med at man skal ha mest mulig forståelse og lage regler for hva som er riktig, snil/ ikke snilt. Da blir det som en konkurranse hvorden “snilleste vinner” og det blir feil. Man skal ikke gjøre gode ting mot andre mennesker for å fortjene applaus, men av ekte empati og medfølelse.
popcornogbaconsnacks: Ja, det har du rett i , man må være seg selv rett og slett, man må gjøre det som føles riktig inni seg og det som gjør en selv godt, det er og best for de rundt deg og da blir det ekte.
helt enig 🙂 fint sagt!
popcornogbaconsnacks: 🙂
Jeg synes ikke det er NOE vanskelig å skjønne hva du mener, det ene blir stakkarsligjøring og det andre er empati, skjønnner deg og DET veldig godt jeg. En som er født med CP, har hatt det hele livet og er vant med det går ikke rundt og synes synd på seg selv. Og det skal ikke vi heller, vi skal se hva de er verdt og hva de KAN klare selv, og være allminnelige medmennesker. Det gjelder mange flere grupper, men var bare et eksempel 🙂
frodith: Ja, du forstår det godt hva jeg mener:) Og det er et viktig tema, også i henhold til energier som jeg sysler med, for den ene har høyere frekvens og løfter hvordan den andre har det, mens den som er på lavere frekvens drar ned. Ved å føle med dem, så synker vi ned i energi og det gjør ingen godt:)
Jeg syns dette var oppklarend, og godt skrevet. Etter innlegget ditt i går var jeg nesten litt provosert… Jeg savnet nettopp ordet empati. Det å prøve å være et medmenneske, vise innlevelse og forståelse, når noen har det vondt og sliter. I går satt jeg nemmelig igjen med følelse at man bare skulle overse at folk rundt oss hadde problemer. At det skulle beskytte både oss selv og den det gjaldt. (Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne ha fungert på den måten i det yrket jeg hadde i over 20 år…..)
Mulig det er noe i veien med min oppfatningsevne her;);)
Nå forstår jeg hva du mener, og har ikke problem med å være enig:)
Livsrom: Jeg skrev det i går og at man skulle vise forståelse og lytte og være en samtalepartner, men jeg kom rett og slett ikke på ordet empati, før det ble skrevet i kommentaren:) Jeg nevner det flere ganger, blant annet:
For all del, jeg mener at vi skal hjelpe hvis vi kan
Jeg mener at vi skal være der for hverandre
Men………
Vi skal være der i glede og i kjærlighet, nestekjærlighet
Vet du jeg skjønte det med engang hva du mente igår.
Å likedan enda.
Det verste som fins er når mennesker jeg har kjent fra føritiden som i ettertid har fått oppleve at jeg sliter med ting, er nervøs blandt meg, snakker og spør feks min mamma om det de sa var greit, ikke tør å være alene med meg, snakker til meg som en syk, lar være å inkludere meg, behandler meg annerledes, som om jeg er fra en annen planet.
Det er så viktig å bli behandlet med likeverd og respekt og empati
Det er heilt forferdelig å bli behandlet som noe svakere, noe sykt, eller når noen liksom fratar deg din identitet å putter deg i en bås. Jeg blir kvalm, usikker og vil bare bort.
Mens når jeg blir behandlet som hvem som helst. Når noen ikke er redd for å være ærlig med meg, gi meg kritikk, påpeke mine feil, se meg i øynene, gi meg råd , være avslappet i nærheten av meg, å jeg ikke føler at vedkommende har en slags prosedyre for adferd i nærheten av meg men faktisk ikke tenker noe mer over det en de ville gjordt med noen annen så føler jeg selvtillit, styrke oog likeverd.
Hvis noen stakrer meg så får jeg vondt inni meg å jeg føler på noe som jeg selv jobber med i hverdagen. At diagnoser ikke skal forme hvem jeg er. Det er tøft å.selv skille på sykdom og helse å hvordan man ser på seg selv i forhold til hindere og kvaliteter.
At andre kommer å nærmest peker deg ut som en diagnose er horribelt.
Så om noen synes at du er helt bak mål skal du hvertfall vite at for mange er dette innlegget her like mye empati å styrke som det å.møte på deg vil være , fordi du SER de rundt deg. Å du vet hva jeg mener med det så jeg trenger ikke forklare
lisa: Ja, jeg vet hva du mener og vi er nok enige. Jeg føler at disse tankene er riktige i et størrre perspektiv også, for ved store ulykker eller tragedier ville det vært bedre å sende gode tanker om at det skal gå best mulig istedenfor å synes synd i og dermed dra dem ned mer, men det er nok langt dit, men viktig at spørsmålet blir debattert litt.
meg har du helt og holdent med !!!
<3 fotografipiken: