De fleste av oss er litt rare.
Vi foretrekker å ha det slik vi har det.
I mange tilfeller gjelder det også de tingene vi egentlig tror vi ønsker å endre.
Vi tviholder ofte på dårlige vaner blant annet.
Vi vet at vi må endre hvis noe nytt skal skje, men vi tviholder på det gamle.
Jaja, jeg vet jeg burde gjort det annerledes, men……
Så siger jeg tilbake i stolen og lar tanken om endring forsvinne i det blå.
Det er mest behagelig å slippe å tenke på det.
De som kjenner meg, vet at jeg simpelthen elsker MasterChef Australia.
Hvis det var det eneste programmet som var å se, ville jeg likevel kjøpt tv, bare for å de det.
I år ventet jeg med lengsel og smerte på sesong 12.
Det begynner første ukene etter nyttår.
Jeg spiller et spill på Facebook som heter Township.
Der er vi en allianse med mennesker fra hele verden, også noen fra Australia.
Jeg fortalte at jeg ventet på sesong 12, som de hadde sett i fjor.
Da fortalte hun at det hadde vært en skandale for dommerne hadde krevd så stort lønnspålegg at de ikke fikk ny kontrakt.
Jeg trodde neste ikke på at det kunne være sant.
Nei, jeg ville ikke ha noen nye dommere.
Jeg vil ha de gamle, gode, koselige, som jeg er vant til.
Men må var det slik at de gamle,gode, koselige, var blitt grådige og krevde lønnspålegg på 40 %.
Jaja, jeg forstod faktisk at her hadde jeg ikke noe jeg skulle sagt.
Jeg måtte bare finne meg i denne endringen.
Men jeg VISSTE, at må var noe ødelagt.
De hadde ødelagt mitt favorittprogram.
Jeg var så sur og negativ, men jeg måtte jo likevel se, selv om jeg VISSTE, det ville bli en skuffelse.
Vel, jeg så første programmet og ELSKET de nye dommerne.
De er bare helt supre.
Og dette er et jubileumsprogram, der de har samlet de som har vært med før.
Og dere kjenner meg.
Jeg blir jo glad i de som er med, så får meg var det som å få besøk av gode venner.
Rett inn i stua mi.
Søte Jess med de tindrende øynene og Tessa som nesten vant forrige gang.
Så gøy å se hvor forandret de er.
Noen har fått familie og barn, andre har TV-program eller restaurant.
Der er de jo, alle mine venner.
Ja slik er vi ofte vi mennesker.
Kom ikke her med endringer.
Jeg vil ha det trygge, det jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til.
Men vet dere at noen ganger er forandringer veldig sunt.
Det bringer oss ny energi, får de små grå til å hoppe litt i spenning.
Og de gamle dommerne?
Nei, de har jeg ikke savnet i det hele tatt.
De kan ha det så godt når de skal være så grådige.
I dag
Samme her. Vi var også veldig spente, men har heller ikke savnet de gamle dommerene. Og det hadde jeg ikke trodd 😄😀
Nei de var liksom en del av familien. 🙂