Denne lykken vi søker
Hvor er den hen
Vi venter og vi venter
Når den ikke kommer, ja da må vi finne noen å skylde på
Hvem er skyld i vår ulykkelighet
Hvem har såret oss
Hvem har ødelagt barndom, oppvekst og voksenliv
Hvor kan vi legge all vår kraft av aggresjon
For ikke sorgen over alt som ikke ble som vi ønsket
Så mye energi vi kan bruke på våre nederlag
Som menneske har vi jo følelser
Vi kan ikke fortrenge dem
Vi må anerkjenne det vi føler
Og så er det alt maset om positiv tenking
Vi skal ta på oss vårt fineste smil
Late som om alt er så fint
Legge ut bilder i sosiale medier om hvor fint vi har det
Nei, kjære vene, nå vet vi bedre, gjør vi ikke
Selvølgelig må vi ta på alvor det vi føler
Det er jo en del av den vi er
Det er dette som former oss
Vi er den personen vi er på grunn av alt vi har opplevd
Sammen med vår personlighet blir det til den personen vi er
Da må vi godta det
Sånn er det, dette har vi opplevd, men……..
Nå går vi videre
Ja, vi går videre
Nå ser vi de blanke arkene
Nå skjønner vi at vi faktisk kan ta kontrollen selv
Skjebnen kan vi ikke bestemme over
Vi ser ikke bak neste sving
Vi bestemmer ikke fullt og helt hva morgendagen bringer oss
Samtidig har vi et liv
Vi har et ansvar
Overfor oss selv
Vi innser at vi fortsatt kan bestemme hvordan livet vårt skal være
Plutselig går det opp et lys for oss
Det er vi selv som bestemmer
Vi kan gjøre dagen vår mest mulig
Vi kan prøve å se muligheter fremfor begrensninger
Vi kan velge hvem vi skal være sammen med
Hvem som gir oss glede
Hvem som er glad i oss som den vi er
Og at vi faktisk må anerkjenne den vi er
Godta oss selv
Vi kan faktisk ikke være en kopi av noen annen
Vi må bestemme oss for å være oss selv
Og det er da det skjer noe merkelig
Det er da vi oppdager lykken
Lykken er i de små øyeblikkene
I de små øyeblikkene når vi er tilfreds med å være oss selv
Akkurat i de små øyeblikkene
Der er lykken
i dag