Alle er vi mennesker
Vi er ikke følelsesløse roboter
Av og til får man følelsen av ikke å strekke til
Uansett hvor mye vi prøver, kommer vi til kort
Andre har forventninger til oss, som vi ikke klarer å leve opp til
Hva gjør vi da når vi føler det sånn
Jeg er jo et menneske med store følelser
Jeg kan derfor ta ting veldig tungt
Jeg kan få depressive tanker som går i loop i hodet mitt
Til og med om natten når jeg sover, kan jeg våkne med disse tankene
De gir meg ikke fred
De påvirker derfor ikke bare det mentale, men også det fysiske
Jeg blir fysisk sliten
Og jeg blir drittlei av meg selv
Hvorfor må jeg ta alt så dønn alvorlig
Mens andre kaster og går videre, lar jeg meg i noen tilfeller knekke helt
Jeg får en stor jobb med igjen å bygge meg opp igjen
Jeg ser selv en av tingene jeg gjør, som ødelegger
Jeg gjentar det negative
De negative tankene får turnere fritt i kroppen min
Jeg prøver ulike teknikker
Jeg prøver å si stopp, se et stopptegn i hodet
Ja, jeg stopper den tanken, men sekunder etter, er den på plass igjen
Jeg prøver flere ganger uten hell
Jeg prøver å bytte den tanken med en ny
Men på en eller annen måte tror jeg mer på den negative, istedetfor den positive
Hvordan kan disse ordene få sånn makt over meg
Hvordan kan jeg klare å stå stødig i kraften min uten å knekke
Plutselig er jeg som en fyrstikk som knekker med et knips
Hvor dro selvtilliten og gleden hen liksom
Hvor drar jeg for å hente de tilbake
Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv gang på gang
Jeg kan ikke klandre noen andre
Det er jeg som må pleie mine røtter så jeg står stødig når det stormer
Det er jeg som må stå opp for meg selv
Det er jeg som må sette grensene mine
Plutselig ser jeg båter
Først en seilbåt som glir gjennom vannet
Så en motorbåt i full fart
Forbauset ser jeg på de ulike båttypene som dukker opp i synsbildet mitt
Hva vil de vise meg med disse bildene
Det finnes ulike mennesker, hver med sin agenda og drivkraft
Båtene har og ulik drivkraft, ulik energi de må ha for å komme seg fremiver
Slik er det nok med meg og
Jeg må ut på leting igjen
Jeg må lukke igjen så ingen får stjele kraften min
Så får jeg bygge opp kraften min på nytt
Jeg har et godt grunnlag og jeg starter klatringen
Jeg fyller på med gode tanker
Jeg nekter å la de negative banke meg i hodet lenger
Jeg er klar til å ta jobben med å stå sterkere i egen kraft
Takk til de som viste meg at jeg aldri må åpne så kraften min renner ut
Nå er det på tide å stenge igjen
Jeg vil finne fred meg meg selv
I dag
Godt beskrevet….kjente meg utrolig igjen ….tankene gir meg ikke fred.
Nei, det kan være slitsomt å få stoppet de . Anonym:
Det er ikke så lett alltid , ting har lett for å gå i loop av og til her også. Mest stress-tanke-ting. Ikke så mye depresjon og sånt, mer at jeg gruer for ting,og de følelsene går gjerne på repeat om natta omjjeg våkner. Men nå er det LITT mindre å grue for, fordi jeg har gått gjennom de tingene FØR, så lettere neste gang. Det eneste vi kan gjøre er bare å jage sånne tanker på dør igjen, og prøve med det posititve, det går seg til, men kampene må tas flere ganger 😮
Ja, da vet du hva jeg snakker om 🙂 frodith: