Jeg liker å være litt rar

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ikke helt A4 liksom

Ja, ikke for det, jeg vil vel heller ikke få det til

Jeg har for mange annerledes tanker

Tanker noen ler av

Men de lo av dem som trodde jorden var rund også

Men det er ikke det at jeg må ha rett i mine tanker

Jeg liker bare at de bor i hodet mitt

Uansett er det bra for hjernen å la den tenke nye tanker.

De fleste av mine spirituelle venner tror vi har levd før

At samme sjel reinkarneres

Akkurat nå, tror jeg ikke det

Jeg tror min sjel er skapt så den skal passe til mine oppgaver i dette livet

Deretter skal jeg videre i nye faser, ny utvikling 

Jeg er ikke redd for å si det heller

For spiller det noen rolle hva jeg tenker

Likedan som jeg må respektere det andre tror på

Fasiten sitter vi ikke med

Nå har en annen tanke meldt seg som mange smiler av

Jeg tror jo at når vi dør, lever vi videre, uten kropp

Jeg har opplevd for mye til ikke å tro det

Jeg elsker jo ordene, det å skrive er blitt så viktig gir meg

Tanken da er at når man får ned budskaper, ord, fra den andre siden og fra åndeverden, ja da må man og kunne ta ned historier

Jeg leser mye bøker

De jeg liker aller best er de som er skrevet med en dypde, en følelse av at forfatteren har opplevd det på kroppen

At denne vet hvordan følelsene kjennes ut på kroppen.

Akkurat det er vanskelig å forklare

Det er en følelse av at noe er ekte, ikke konstruert, oppdiktet

I de øyeblikkene tenker jeg at forfatteren må ha fått ordene dalende ned.

Kathleen Grissom har skrevet boken, Tilbake til Tall Oaks

Hver  gang hun satt ved et tre ved godset hun nettopp hadde kjøpt, kom en jente til henne og fortalte sin historie.

 Hun bodde i huset på slutten sv 1700 tallet

Jeg mener å ha lest at Isabel Allende får sine historier på samme måte.

Vel, skjønner dere hvor jeg vil hen.

Kanskje er det en grunn til at jeg liker best bøker fra andre land og andre tider.

Bøker fra tiden vi lever i nå, er sjelden interessant for meg, utenom krimbøker da.

De må være nyere historier og gjerne kjente omgivelser.

 Det må være mulig å være så god til å kanalisere at historier kan hentes ned.

I juni er det et kurs på Arthur Findlay som heter The storyteller.

Kanskje kommer disse tankene som en drivkraft for å få meg dit.

Drømmer og ideer vi får, er jo ofte bare startgass fir å få oss avsted.

Vi må ikke nødvendigvis helt frem, målet kan endres underveis.

Det kan være at det er min egen hjerne som leter etter tegn så jeg kan ha unnskyldning for å dra dit-

 Tanken er forlokkende og dere kjenner vel meg.

Jeg gjør ofte det jeg tenker, så ingen blir vel forundret om jeg drar til Findlay i juni.

Tilfeldighetene, tegnene har vært mange og tiden er riktig.

1: Jeg ble plassert sammen med to engelske par når vi var på cruise i sommer.

På forhånd sa jeg, at må vi dele bord med engelsktalende, så bytter vi bord neste dag.

To herlige engelske par og der satt vi hver middag, 14 dager.

Jeg fikk øve på å snakke engelsk.

2: Jeg så på dette kurset i fjor også, men valgte den norske uken.

Nå så jeg på det igjen, men det ble til at jeg valgte den norske uken på nytt, enda jeg hadde min gode venn Siri, som ristet på hodet.

Hun visste at jeg skulle ikke dit, men at jeg lot meg lede av den veien som var lettest å gå.

Jeg betalte depositum, fikk siste enkeltrom med bad og tenkte at aha, jeg skulle på den norske uken.

Neste dag fikk vi vite at den norske uken var avlyst.

Ja, tydeligere kan det vel ikke bli.

3. Tiden. Min sønn gifter seg 2. juni, kurset starter 9. juni, fin tid før fellesferie og tur sammen med gubben.

En uke som er ideell på alle måter.

4. Under en dialog med et medmenneske på facebook, der jeg fortalte litt om hvordan jeg skriver til andre, får jeg disse ordene.

Sitat:

Interessant måte å jobbe på. Inderne sier at historiene finnes rundt oss hele tiden. Bare å “tappe” dem ned.

Akkurat, det er det jeg vil lære meg

Jeg vil lære meg å bare “tappe” ned historier, interessante historier

Jaja, tankene får svirre rundt der, det som blir, det blir.

Det er ikke blitt Lillasjelbøker enda heller.

Fortsatt blir jeg litt motarbeidet der, mangler noen utskrifter, osv.

Har bestemt meg for å sende inn til neste forlag i begynnelsen av neste år.

Nye budsjetter, tenker jeg, ja og så venter jeg på en nyansatt som bare elsker Lillasjel, hihi

Og så ler jeg godt av meg selv

I dag

PS. Men jeg sjekket det kurset og de hadde ikke ledig enkeltrom med bad, så jeg er ikke helt overbevist enda, men når jeg kjenner på det, føles det som jeg skal dit.