Jeg har landet i godstolen hjemme.
Heldigvis er det godt å komme hjem.
Nå skal all læringen og all energien få sette seg i kroppen.
Men at noe har skjedd, ja det er helt sikkert.
I det jeg satte meg bak i flysetet i går, var det som jeg fikk et dunk i kroppen.
Som om noe bare datt ned i meg.
Slik jeg følte det, var det akkurat som når vi mediterte i kraften vår.
Jeg lukket øynene og da var det som et dunk og de var på plass, åndeteamet mitt.
Jeg vet det høres merkelig ut for de som ikke har kjent det.
Jeg forventer heller ikke at alle skal tro på dette.
Men jeg fikk da en fin liten tale i hodet mitt og tårene fylte øynene av takknemlighet.
De er meg nå enda nærmere, vi har styrket samarbeidet på et vis.
Slik følte jeg det etter fjoråret også, og nå enda sterkere.
Alle trenger vi støtte, selv om vi er aldri så sterk, noe dette bildet er symbol på for meg.
Kursene på Arthur Findlay er nemlig ikke bare om det vi lærer.
Det er like mye hva vi lærer om oss selv.
Det å finne styrken vår, roen i den vi er som menneske.
Det å være sammen, danne vennskap.
Arbeide sammen, la energiene våre vide seg ut og innlemme andre i dem.
Det er nemlig svært healende.
Og vi gjør det ved hjelp av våre tanker, intensjonen om det gode, kjærlighet rett og slett.
Og tenker vi det nok, gjøres det automatisk.
Å kjenne på kroppen og føle så sterkt næværet av noe som er større enn hva du kan fatte, ja det er stort.
Så det å åpne døren inn til Arthur Findlay, er magisk rett og slett.
Jeg følte meg så rolig denne gangen, så trygg, selv når jeg ikke fikk til.
Jeg er som en helt annen person enn den jeg var første gangen jeg gikk inn denne døren.
En mye sterkere kontakt både med meg selv og åndeverden.
Og nå er jeg akkurat komme hjem.
Jeg vet fra de tidligere årene at det er i året som kommer at utviklingen skjer, ikke bare denne uken.
Jeg tror alle de norske var svært lykkelige for at de dro hit.
Det er så rart å se, for i løpet av uken er det som om de blir 10 år yngre.
Ansiktene endres, det er som om rynkene glattes ut, furene av bekymring og stress forsvinner.
I løpet av noen dager ser de gladere ut og øynene stråler.
Det er så vakkert å se.
Jeg takker for at jeg fikk igjen være en del av en gruppe vakre mennesker.
Jeg takker for alle gode ord og gode energier.
Det er menneskemøter på et plan der sjelen din skjelver, for den blir så berørt.
Tårene renner av glede og takknemlighet og kjærlighet.
Sjel til sjel-møter der tårene strømmer fordi noen når inn i ditt aller dypeste gjemsler.
Uten at du har vært klar over det, har du en liten smerte der som løser seg opp og flyr avsted.
Det er som om hele livet ditt blir vasket og renset uten at du gjør det bevisst.
Så nå er det bare å henge til tørk og glede seg over magien.
Vi mennesker kan så mye, mye mer enn vi forstår.
Menneskemøter på dette planet er ren og skjær magi.
Ydmyk og takknmelig
I dag
Helt nydelig skrevet! Og for et sted å reise til, med alle de gode energiene samlet. Jeg tror på den magien der selv om jeg aldri kunne vært endel av det….
Og for et flott bilde av det sterke treet, som også trenger støtte.
Ja, det er magisk <3 maiken:
<3
<3 Min matgale verden: